Storslått røverhistorie

For den som savner et godt, gammeldags tegnefilmeventyr kan «Anastasia» være en gavepakke. Don Bluths fantasi over alle mytene om den siste russiske tsars yngste datter er spektakulær og storslått. En litt glatt showfilm, også.

Bluth begynte sin karriere hos Disney, brøt ut, og har med vekslende hell forsøkt å konkurrere med opphavet.

Det synes at han i «Anastasia» har et stort studio i ryggen. Ingen anstrengelser er spart for å skape en helaftens opplevelse. Disney-arven er tydelig, den også.

Gjenferd

For den historiske pedant er dette antakelig en nervepåkjenning. Røverhistorien tar til i 1916 på et av tsar Nikolais siste ball. Kort etter dundrer bolsjevikene inn og henviser Romanovene til flukt og fortapelse. Klipp til ti år seinere, da Anastasia som eneste overlevende og uten hukommelse kastes ut av et nitrist kommunistisk barnehjem. I Paris har bestemoren utlovet en belønning til den som kan finne Anastasia, penger tsarens tidligere kjøkkengutt Dimitri vil ha kloa i. Han finner jenta rekende rundt i Vinterpalasset, ser mulighetene og overtaler henne til å bli med til Paris.

Eventyrets store skurk er ingen ringere enn Rasputins gjenferd. Med svovel og ild legger han i vei for å ta livet av det keiserlige avkom, som på sin side i glimt husker sin opprinnelse.

For mye show

Rasputin-ideen er utvilsomt filmens mest originale. Han vil nok røske nervepirrende fatt i de små. Våre venners farefulle ferd mot Paris, inkludert romanser og forviklinger, er ikke overvettes spennende. Showelementene ivaretas ustanselig av bredt anlagte opptrinn i musikalformat, det synges og danses over en lav sko, iblant komisk amerikansk - som når Petersburgs arbeidere svinger seg rytmisk mot kommunismen. Dessuten ser Fattig-Anastasias frakk ut til å komme fra en god engelsk skredder.

For øvrig et par pregløse karaktertegninger og en smule anstrengt humor, men «Anastasia» er et imponerende stykke arbeid, godt dubbet til norsk ved blant andre Wenche Foss - og Anita Skorgan på sangsiden. Den slags går atskillig bedre i tegnefilm enn på vanlige forestillinger.