ALBUM: Onkel Tuka kommer meget respektabelt i havn med trilogien «Gud, død, kjærlighet», som startet med «Geriljagospel» og «Hotell Hellman». Det er altså den deilige og trøblete og noen ganger svulstige kjærligheten som får avslutte prosjektet.  

Jokeren Sundstøl Onkel Tuka er vokst til sju medlemmer, med produsent Geir Sundstøl som en åttende joker — blant annet på pedal steel. Rino Sildens banjo er også blitt et slags varemerke, og musikken er absolutt til å kjenne igjen. Eller sagt på en annen måte, de er nesten imponerende tro mot et konsept de er ganske alene om i Norge.

Igjen er det gammel amerikansk country, bluegrass og folk, med et nikk til britisk folkrock, som er inspirasjonen, men musikken har også noe av punkens løsluppenhet og energi.  

Lysere tekster Tekstene til Håkon Ohlgren har denne gang et lysere og mer optimistisk — og positivt — utgangspunkt. Albumet åpner like godt med følgende kjærlighetserklæring til ei dame som virkelig må føle seg både elsket og begjært: «Dama mi er så fin/Ho får godstog til å stoppe/Ho får elver til å tørste/Ho får hjertet mitt til å hoppe/Dama mi er så fin/Ho får menn til å gå på vannet/Ho får sanger til å bli sanne/Ho får engler til å lande (...) dama mi er så fin, jeg har lyst til å skrike/Ho er den peneste dama i hele kongeriket».