Mer homobråk: Det er rabalder i Knut Arild Hareides parti etter at partiets homofile kommunikasjonssjef giftet seg. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
Mer homobråk: Det er rabalder i Knut Arild Hareides parti etter at partiets homofile kommunikasjonssjef giftet seg. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Homobråk i KrF:

Størst av alt er partiprogrammet

Kritikken mot homovielsen av KrFs kommunikasjonssjef er dårlig PR for Knut Arild Hareide. Men for partiet er det ingen krise at de mest intolerante verdikonservative melder seg ut.

Kommentar

Vielsen av KrFs lesbiske kommunikasjonssjef har skapt rabalder i den verdikonservative fraksjonen i partiet. Ikke fordi det er nytt eller uhørt at homofile i partiet gifter seg, men fordi vielsen ble utført av prest og stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold.

Fordi partiprogrammet er tydelig på at ekteskap skal være mellom en mann og en kvinne, er det isolert sett prinsipielt interessant å diskutere om Bekkevold, som tillitsvalgt, burde eller kunne gå imot partiet på den måten.

Mest pikant for KrF er det imidlertid at Bekkevold er familiepolitisk talsperson, og sitter i komiteen som behandler spørsmål knyttet til ekteskapsloven, som KrF var krystallklare motstandere av da den ble behandlet i 2008.

Når Bekkevold vier likekjønnede flagger han et standpunkt om at han i det store og hele er ganske fornøyd med dagens lovverk. Det er selvfølgelig en symboltung handling, men dem begynner det å bli mange av fra KrF. Selv partilederen har deltatt i Pride.

I går gikk Hans Fredrik Grøvan, Bekkevolds stortingskollega, knallhardt ut mot vielsen. Grøvan mente handlingen burde vært ugjort, og at den har skadet partiet. Rundt 50 medlemmer har de siste ukene meldt seg ut. Flere av dem oppgir Bekkevold-saken som grunnen til at de forlater partiet.

Kjærlighet er viktig, men størst av alt er partiprogrammet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bråket ble også toppsak hos de fleste riksmedier i går, og ble viet stor oppmerksomhet i Dagsrevyen. For Knut Arild Hareide, som forsøker å holde partiet samlet fram til den store beslutningen om retningsvalg skal fattes i høst, er det dårlig PR. Han er tjent med ro og samling i partiet, slik at legitimiteten til beslutningen om hvor partiet skal gå framover blir størst mulig.

Det er ingen hemmelighet at det er stor uenighet i partiet om hvilken side de skal velge, eller at kampen er hard – langt inn i partiledelsen. Grøvans uttalelser og den lille motstanden som har kommet i kjølvannet av vielsen, bør derfor først og fremst leses som et partsinnlegg i den pågående maktkampen i partiet – ikke en reell omsorg for partiets utvikling sett under ett. For de aller fleste potensielle velgerne KrF sikter seg inn på, er det neppe diskvalifiserende at man feirer kjærligheten mellom mennesker selv om de er av samme kjønn.

Mange i partiet som i prinsippet støtter Grøvan rister nok på hodet av hvor kraftig reaksjonen har vært.

Andelen velgere som mener at dette er en veldig viktig sak, er også liten. Selv velgere og tillitsvalgte som aller helst skulle sett at homofile ikke giftet seg, har vist seg stadig mer pragmatiske og forståelsesfulle til at både verden og Kristen-Norge har endret seg. Det er en innsikt de bør dele med Grøvan. Det er ikke først og fremst homoekteskap som gjør at folk stemmer på Knut Arild Hareide eller Kjell Ingolf Ropstad. Ekteskapsloven splitter, men langt større og viktigere saker samler.

Saken utgjør derfor ikke noe stort problem for partiet. Jo flere intolerante verdikonservative velgere og tillitsvalgte de rister av seg, jo lettere blir det å være et bredere folkeparti.

Den konservative nestleder Kjell Ingolf Ropstad parerte også kritikken mot Bekkevold på en god måte. Til NRK sier han at partiet aldri har ment at politikken skal styre teologien. Bekkevold er prest og velger selv hvordan han utøver den gjerningen. Det motsatte er jo tross alt det KrFs verdikonservative har anklaget venstresiden for i årevis, nemlig en politisk styrt teologisk utvikling.