Størst som stor

- HVORDAN DET ER Å VÆRE stor som stor? Det er stilig!

Emme, eller Melissa Aronson som er hennes egentlige navn, smiler med hele perleraden av hvite, feilfrie tenner. De grønne øynene glitrer i det perfekt sminkede ansiktet. Hun legger bena i kryss og retter på skjørtet. Den hvite, kroppsnære kjolen gjør ingenting for å skjule et eneste gram av Emmes 83 velproporsjonerte kiloer. Men så er hun heller ikke interessert i å gjemme den 180 centimeter lange kroppen. Det er den hun lever av.

EMME VET IKKE HVILKET nummer i rekka av journalister vi er som ankommer suiten på Grand Hotell i Stockholm for å intervjue henne denne torsdagen i februar. Hun har mistet tellingen.

- Jeg har holdt på siden halv sju i dag tidlig. Det har i hvert fall vært seks TV-team her, sier hun og himler med øynene. Noe synlig bevis på den lange arbeidsdagen kan vi ikke få øye på. Det eneste måtte i tilfelle være halspastillen hun suger intensivt på for å lege halsen. Den begynner å bli sår etter timevis med prating om kroppsidealer og klær i store størrelser.

- Jeg synes det er «great». At media er så interessert i en som meg, betyr at verden går framover. At vi er i ferd med å erkjenne at ingen av oss er støpt i samme form, og at vi kvinner har rett til vår kvinnelighet enten vi er størrelse 36 eller 46. Kate Moss er kanskje idealet, men jeg er faktisk virkeligheten, sier Emme, som selv bruker 44 i klær og 43 i sko.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvorfor skal det at vi er større enn et tilnærmet unormalt ideal gjøre at butikkene bare kan tilby oss tante-kjoler som gjør oss flere tiår eldre? Sannheten er at de som begynner å produsere moderne, fargerike og spreke klær til oss, raskt oppdager at de har truffet et enormt marked. Vi har gjemt oss i uformelige telt så lenge at vi blir fra oss av begeistring når vi får tak i noe som gjør oss vakrere. Det blir faktisk vanskelig å få oss til å stoppe og shoppe.

EMME VOKSTE OPP med en stefar som var fiksert på mat. Han var selv overvektig, og livredd for at Emme skulle bli det samme. Derfor veide han henne hver dag fra hun gikk i barneskolen. Da hun var 12 år måtte hun kle av seg så han med tusj kunne ringe inn «risikoområdene» på kroppen hennes, områder hun burde være ekstra oppmerksom på at fettet kunne legge seg hvis hun ikke var forsiktig med maten. For Emme var det begynnelsen til et meget anstrengt forhold til mat og etterhvert et spiseproblem. Det skjeve forholdet til mat fulgte henne gjennom pubertet, universitetsutdannelse, som værdame i TV og som nyhetsjournalist.

- Jeg spiste ingenting om dagen. Om kvelden stengte jeg døra så jeg kunne fråtse i fred. Jeg hadde lært at man levde for å spise, ikke spiste for å leve. Det er en stor forskjell mellom de to livsoppfatningene.

Emme finner det verken ironisk eller paradoksalt at hun som selv mesteparten av sitt liv har higet etter, og gang på gang mislyktes i, å bli tynn, nå sitter her som superstjerne nettopp fordi hun ikke er det.

- Jeg har alltid elsket suksesshistorier. Nå er jeg en selv. Kan jeg synes noe annet enn at det er fantastisk? spør Emme.

Hennes egen suksess startet med et tips om at et modellbyrå var på jakt etter store modeller. En venninne pushet henne til å oppsøke byrået, som viste seg å være et av verdens ledende, nemlig Ford Models. Der ble hun mottatt med jubel - og bønnfalt om ikke å slanke seg. I 1994 ble Emme som første plussmodell noensinne kåret til en av verdens vakreste kvinner av prestisjetunge People Magazine. De fotograferte henne naken på silkelaken, i softet belysning og med Mona Lisa-smil på leppene. Selv Emme måtte innrømme at hun var vakker da hun så bildet.

- Nå hender det rett som det er at jeg står foran speilet med en varm følelse inni meg og et smil på leppene. For en som virkelig har slitt med dårlig selvbilde og hatet kroppen sin så intenst, gir det en enorm lykkefølelse å se og føle seg vakker. Det er nesten så du begynner å gråte.

Ifjor ble hun «Woman of the year» i Glamour Magazine. Hun har vært på forsiden av USAs største ukeblad, Ladies Home Journal, og kan velge og vrake i modelloppdrag. Anledningen til besøket i Skandinavia er at hun skal være frontfigur i reklamefilmen for svenske KappAhls XLNT-kolleksjon. Nei, Emme trenger saktens ikke bekymre seg for økonomien de nærmeste årene. I løpet av få år har hun blitt verdens best betalte, store modell.

- Joda, jeg klarer meg bra. Selv om vi som er supermodeller i størrelse stor enda ikke har nådd helt opp til de tynne supermodellenes lønnsnivå. Det tar tid å forandre mentaliteten i moteindustrien og i samfunnet generelt, men det er på vei, også når det gjelder den økonomiske siden.

EMME ER IKKE EN tanketom modell. Hun er fullt klar over at hun har vært heldig som er født med et pent ansikt. Styrken, pågangsmotet og selvtilliten har hun imidlertid langt fra fått gratis. Hun har gått i terapi for å bedre selvbildet, og hun jobber hardt for ikke å miste hodet og falle tilbake til slanking og overspising.

- Som alle andre har jeg gode og dårlige dager, men jeg har lært meg å tenke før jeg putter noe i munnen. Jeg skulle ønske det var mulig å komme unna det faktum at man er hva man spiser - det hadde vært herlig befriende - men det er nå en gang sånn at om du spiser teppet på gulvet, så føler du deg uvel etterpå. Jeg elsker å svette og å være i fysisk aktivitet, men jeg vet at også trening kan overdrives derfor begrenser jeg meg. Når jeg tar hensyn til disse tingene går det bra.

Hva en plussmodell gjør når hun virkelig skal kose seg?

- Jeg deler en flaske god vin med mannen min, spiser grønnsakssufflé og kanskje litt lammekjøtt. Til slutt røyker jeg en sigar.