Mot sentralisering: Storsykehusene er ikke til pasientenes beste, mener Aud Norgaard Nyhus. Foto: Sherpa film
Mot sentralisering: Storsykehusene er ikke til pasientenes beste, mener Aud Norgaard Nyhus. Foto: Sherpa filmVis mer

Storsykehusepidemien må erstattes med fornuft

Nå må fornuften, medmenneskeligheten og empatien ta over for maktmisbruk, høyt gasjerte stillinger og pengesløsing.

Meninger

Dagen startet på vanlig måte for undertegnede, med en kaffekopp i den ene handa og Oppland Arbeiderblad (OA) i den andre. Plutselig ble øynene vidåpne ved synet av forsiden, der fylkesleder Svein Håvar Korshavn fra Oppland Høyre uttaler at de har mistet trua på storsykehuset. Overskrifta er nemlig: «Storsykehuset på dødsleiet». Min første reaksjon var hipp hurra! Vi har jo hørt at egen seier er bra, men andres tap er heller ikke å forakte.

Som motstander av sentralisering, både innen skolevesenet, barnehagesektoren og sykehusene, er jeg selvfølgelig glad hvis storsykehusepidemien, maktmisbruket, konsulentbruken, utredningene - ja, pengebruken og sløseriet, reduseres.

Det er opplest og vedtatt at helsa vår er det viktigste vi har. Derfor er usikkerheten og frustrasjonen hos oss på grasrota stor, når vi er vitne til all kranglinga i kommunene om for få sykehjemsplasser og for tidlig utskriving fra sykehus. Det økende antallet eldre og den følgende demensproblematikken ser heller ikke ut til å bli tatt alvorlig nok. Vi har 70.000 demente i dag, og det vil bli 50.000 flere i de kommende årene, har jeg lest. Hvordan skal vi skaffe disse et verdig liv?

Unnvikenheten og feigheten hos politikerne er kanskje større enn før. Noen partier i Gjøvik har riktignok sagt klart ifra at de ikke ønsker et storsykehus. Men når Oppland Høyre uttrykker i OA at de har mistet trua på et storsykehus, ligger det jo i bunnen at de hele tiden har ønsket seg og arbeidet for et storsykehus, men at dette håpet nå er redusert. Tar jeg feil, så vennligst si ifra.

Som 85-åring, aleneboende, uten spesielle plikter, får jeg tid til å tenke igjennom hva som virkelig har skjedd i perioden fra rundt 2002 til i dag. Med hjelp fra Are Saastads bok «Feil medisin - Historien om Norges største sykehusskandale», utgitt i 2013, og hundrevis av avisartikler prøver jeg meg på et kort resymé:

 • I mars 2000 dannet Jens Stoltenberg sin første regjering, der ideen var en modernisering av velferdsstaten.

 • Stoltenbergs drivkraft var den aller edleste, står det å lese. Det norske velferdssamfunnet skulle bestå av det beste fra fortiden, kombinert med det dynamiske og nye. Modellen fant han i England og statsminister Tony Blairs politikk. Den bestod blant annet i å bruke næringslivets redskaper på offentlige tjenester, ikke minst innen sykehussektoren. Der kom begrepet NPM, New Public Management, inn for fullt. Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre lot seg inspirere av denne politikken.

 • De fikk støtte av Høyre og Fremskrittspartiet, men de foreslåtte endringene var ikke populære innad i Arbeiderpartiet og i fagbevegelsen. Etter mye om og men ble alle landets sykehus foreslått omgjort til foretak. Dermed startet elendigheten over hele landet. Vi trenger bare å kaste et blikk til Molde og Kristiansund.

For oss som bor i Gjøvik kommune i Oppland fylke, er selvfølgelig det som skjer i Sykehuset Innlandet (SI) mest interessant og viktig. Men her har det jammen skjedd mer enn nok de siste tolv årene. Først ville SI legge ned fødeavdelingen ved Gjøvik sykehus. Rødt fikk stoppet det. Så fulgte diverse nedleggelser og flyttinger av funksjoner fra sykehus til sykehus. Pasienter og pårørende har som kjent reist Mjøsa rundt for å finne et sted der det var hjelp å få.

Det verste er den uverdige kampen mellom Oppland og Hedmark, der millionene har gått med til utredning av storsykehustomter på begge sider av Mjøsbrua. Det siste er at Sykehuset Innlandet vil legge ned Solås og Kløverhotellet; alt er jo til pasientenes beste, må vite. Når avdelingssjef og overlege ved Medisinsk avdeling på Gjøvik Sykehus, Even Reinertsen, varsler om alvorlige følger av budsjettkutt, ender det heller med disiplinærsak fra SI mot Reinertsen. Reinertsen forlater sin stilling, i likhet med sine to forgjengere. Lojalitet til ledelsen i SI og til budsjettene må visstnok gå foran lojaliteten til pasientene og deres sikkerhet.

Kanskje forsida i OA, «Storsykehuset på dødsleiet», gir håp om at fornuften, medmenneskeligheten og empatien skal ta over for maktmisbruk, høyt gasjerte stillinger og pengesløsing. I tilfellet det skjer, blir det virkelig til pasientenes beste!

Dette innlegget er publisert under vår nye seksjon for lokale meninger. Her kan du lese flere innlegg, eller skrive til oss.