Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Stort å være lille Sondre

Sondre Lerche (20) er en liten kar i stort format. Når han reiser, kunne han godt fått plass i gitarkofferter. Problemet er: Han ville slitt dem ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HARESTUA/OSLO (Dagbladet): Det er lørdag og høst i lufta. Men sommeren nekter å gi slipp på sitt publikum. Samme som Sondre. Kvelden før landet han på Sola, dro hjem - han har i hvert fall en adresse - og gikk omsider til sengs. Døgnvill.

Dagen etter rister han liv i kroppen, kaster seg på flyet til Gardermoen sammen med lydmann Atle Sekkingstad. Begge med nok jetlag innabords til å bli stanset i enhver promillekontroll.

Liten, men stor

Sondre Lerche er første artist på Kloppstock-festivalen, den ellevte i rekka på et jorde på Hadeland. Det er tre år siden jeg første gang så denne jyplingen, en liten gutt på 17 år med en kjempestor, rød gitar på klubben Vaskeriet i Kristiansand. På hippe Quart-festivalen. Han er like liten, men mye større nå.

Selvsikker og ikke så lite suveren står han alene på den store scenen og gir sine akustiske versjoner av sitt repertoar.

Med Elvis Costello

Akkurat som han har gjort det kveld etter kveld i USA og Canada, sammen med Elvis Costello, Liz Phair eller Ed Harcourt.

Noen få fans har funnet veien forbi vaktene backstage, og Sondre gir gladelig bort sitt navnetrekk. Kathrine Strandbakke har med en håndfull krøllete lapper for sine venninner. Nå står det noe nesten uleselig på dem.

Kjekt å være Sondre

- Det var veldig kjekt å spille med Elvis Costello. Jeg varmet opp for ham ei uke i Canada. Første kvelden kom han bort til meg og ga mye ros. Det var kjekt. Siste kvelden pratet vi en del, jeg om hans musikk og han om min, sier Sondre over et glass vann i Bibliotekbaren på Bristol.

Han er akkurat ferdig med lørdagens konsert nummer to. Denne gangen med hele bandet for jusstudentene i hovedstaden. Vi prater om livet i en koffert. Han elsker det.

- Jeg kunne sikkert sagt at jeg er sliten. At jeg er plaget av jetlag. Men det stemmer egentlig ikke. Jeg er vant til å være på farten. Er sjelden hjemme. Men fram til den nye plata kommer, i februar, skal jeg trappe litt mer ned.

- Hvis det er noe negativt med den måten jeg lever på, er det rastløsheten. Blir urolig av å være så mye på farten.

Lerche har vært fem uker i USA og Canada. Tidligere i år har han turnert to måneder i Statene. 40000 plater har fått amerikansk statsborgerskap - det er nesten ti tusen flere enn det vi nordmenn har kjøpt av debuten «Faces Down».

- Jeg har fått flott mottakelse både hjemme og i utlandet. Gode kritikker er det blitt. Å spille sammen med Elvis Costello er jo helt sykt. I teatersaler med sittende publikum. 2000- 3000 mennesker. Først Sondre, så Elvis. De har et melodisk fellesskap. Det er den lavmælte melodifokuserte Costello Lerche er så fascinert av.

Finere, som sandpapir

Plata som kommer i februar 2004, har ikke fått noen tittel ennå, sier Sondre. Ryktet sier at den skal hete «Two Way Monologues». Men hvordan blir den?

- Den blir finere enn «Faces Down». Ikke flottere, men finere, som sandpapir. A bit more pretty. Reinere. Mer melodisk. Og i hvert fall med bedre tekster. Så bra er de at jeg skal trykke dem på innercoveret.

HEKTISK: Sondre Lerche elsker å spille. Første stopp lørdag: På Kloppstock-festivalen på Harestua. Alene med gitaren på en stor scene.<!--FOTO-->