Stort løft for Sandemose

Aksel Sandemose får endelig sine samlede skrifter utgitt, ledsaget av et fremragende standardverk om hans liv og forfatterskap.

De aller største begivenhetene drukner av og til i de mange store. 1999 er allerede utropt til et godt år for norsk litteratur. Men en av de viktigste begivenhetene har gått nesten upåaktet hen. En av vårt århundres fremste forfattere, Aksel Sandemose, får endelig sine samlede skrifter utgitt. Anledningen er 100-årsdagen for dikterens fødsel. Utgivelsen ledsages av et fremragende standardverk om hans liv og forfatterskap, «Diktning som skjebne», av professor Jorunn Hareide.

Janteloven

Sandemose er en av de mest innsiktsfulle «sosiologene» i skandinavisk litteratur, kjent som Jantelovens opphavsmann og kritiker. Like viktig er han som «psykolog», ikke bare i kraft av inspirasjon fra psykoanalysen, men ut fra en utrettelig drift etter å finne ut hvorfor menneskene handler irrasjonelt.

I dag er likevel det mest slående ved hans verk hvordan han allerede på 30-tallet gjennomførte en modernistisk fornyelse av norsk romantradisjon. Mens Tarjei Vesaas har fått kreditt for sine eksperimentelle bøker, har det vært altfor stille om den samtidige Sandemose som modernist.

Samlede skrifter


Av hans samlede skrifter foreligger nå «En sjømann går i land». Den bør avgjort leses av alle som har sett Nils Gaups filmatisering «Misery Harbor». Nylig kom også hovedverket «En flyktning krysser sitt spor». Sjeldnere vare er de to bindene av Sandemoses enmannstidsskrift «Årstidene» fra 1951- 55. Dette stoffet er nå gjenutgitt for første gang, og forsynt med vettuge kommentarer av Einar Økland.

Hovedredaktør for utgivelsesprosjektet er professor Jorunn Hareide. Hun er vår fremste Sandemose-spesialist, men har ingen lett jobb. For Sandemose var en vilter gjenbruksforfatter som spredte sine tekster i mange forskjellige varianter. Han lar seg neppe filologisere av noe enkelt utgivelsesprinsipp. Men redaktør og forlag ser ut til å ha valgt en sjenerøs linje, de vil f.eks. utgi «En flyktning krysser sitt spor» både i utgaven fra 1933 og fra 1955. I alt skal utgivelsen telle 15 bind.

Diktning som skjebne


Ved siden av redaktørarbeidet står Hareide for en meget lesverdig bok om Sandemose og hans diktning, «Diktning som skjebne». I en lett tilgjengelig form formidler forskeren her sin spesialistkunnskap på en måte som gjør boka til et standardverk for Sandemose-lesere.

Vi følger forfatterens liv og verk kronologisk fra starten i Danmark, via sjømannstida, emigrasjonen til Norge, flukten til Sverige under krigen, tida på Kjørkelvik og til de tragiske dødsfallene i familien. I strømmen av dikterbiografier er det befriende å lese en bok der fokus ligger på forfatterskapet. Det biografiske stoffet er med, men blir brukt på en slik måte at det tjener forståelsen av verkene. Etter mitt skjønn håndterer Hareide forholdet mellom liv og verk på en mønstergyldig måte. I Sandemoses tilfelle fins det nok av anekdotestoff som kunne friste til grafsing. Men ett av Hareides spesialområder som forsker er biografien og selvbiografien. Det har åpenbart lært henne å gjøre gode valg.

Perspektivrik


Man merker også hennes spesialkompetanse når hun skriver om verk som «Murene rundt Jeriko». Ved siden av Hamsuns «På gjengrodde stier» er denne boka et av de mest særegne selvbiografiske verk i vår litteratur. Hareides andre spesialfelt, psykoanalyse og diktning, er også med på å gjøre framstillingen perspektivrik, ikke minst når hun behandler hovedverker som «En flyktning krysser sitt spor», «Vi pynter oss med horn», «Det svundne er en drøm» og «Varulven».

Polert én gang til


Selv kunne jeg ha tenkt meg atskillig mer om den litterært nyskapende Sandemose, f.eks. i lys av modernistiske romantradisjoner. Noen steder kunne også setningskonstruksjonene i Hareides tekst vært polert én gang til. Men sett under ett er «Diktning som skjebne» en kunnskapsrik og velformidlet framstilling av Aksel Sandemoses liv og verk. Den står svært godt til den store utgivelsen av hans samlede forfatterskap.

Interessant er også de to store bildesekvensene foran og bak i boka. Her fins det fotostoff som tidligere ikke har vært kjent, og bildeavdelingene kan leses som informative biografiske fortellinger for seg. «Diktning som skjebne» er ingen ordinær dikterbiografi som skriker om korttidsoppmerksomheten på julebokmarkedet. Sandemose-biografier fins det faktisk flere av fra før. Til gjengjeld finner Hareides bok sin plass i Sandemose-litteraturen - og på markedet - som en sober og kunnskapsbasert framstilling der dikterens verk står i fokus.