GODT SELSKAP: Nils Petter Molvær og Bergen Big Band møttes på utmerket vis i Grieghallen i regi av Nattjazz og Festspillene i Bergen.  Foto: Terje Mosnes/Dagbladet
GODT SELSKAP: Nils Petter Molvær og Bergen Big Band møttes på utmerket vis i Grieghallen i regi av Nattjazz og Festspillene i Bergen. Foto: Terje Mosnes/DagbladetVis mer

Stort og godt i Grieghallen

Å arrangere Nils Petter Molværs musikk for storband, kan virke som musikalsk risikosport. I Bergen gikk det bra.

||| BERGEN (Dagbladet.no) Siden «Khmer» utkom som en åpenbaring i 1997, har Nils Petter Molværs musikk blitt mer og mer «molværsk».  Jevnt og trutt har trompeteren/komponisten raffinert og ikke minst reinskåret sine musikalske grunnideer om hvordan elementer fra jazz, elektronika, hip hop, rock og andre musikkformer kan forenes i et uttrykk med plass til både det betagende vakre og melodiske, det fjellflyttende voldsomme, det crescendoheite hissende og det melankolsk meditative.

Til dette har han skreddersydd sine ensembler, og ingen av dem har vært storband.

Så skjedde det at Festspillene og Nattjazz - Bergens to parallelle festivaler -  i år gikk sammen om en konsert der det som vanlig overrumplende gode Bergen Big Band tok tak i nettopp Molværs musikk. Med Rolf Wallin og Per Zanussi som arrangører og Christian Eggen som dirigent stilte bandet sammen med trompetsolist Molvær i en nesten fullsatt Grieghall torsdag kveld, og hvordan gikk det?

Nyanser
Svaret kan ikke bli annerledes enn «svært bra». I et repertoar der det meste var hentet fra albumene «Khmer», «er» og fjorårets «Hamada», hadde arrangementene rom for både den nakne trompettonen, muskelsterke klangmasser fra storbandets 13 blåsere og ikke minst viktig: nyansene mellom dem.

Kanskje var det egentlig her, i det sartere, langlinjede samkvemet mellom solist og orkester, at musikken levde sterkest.

Bergen Big Band, som gang på gang har imponert i sine samarbeider med både utenlandske og norske storheter, sist gang med Terje Rypdal på hans «Crime Scenes», forente strøken ensemblepresisjon med individuell ekspressivitet på et nivå som avkrever stor respekt. Blåserne taklet tilsynelatende alle arrangementenes - og formidlingens - utfordringer på nokså strak arm, og «bunntrykket» ble holdt godt oppe av et drevent og vitalt komp.

Video
Jan Bangs live remix, Sven Perssons lyddesign og Tord Knutsens suverent manipulerte live video i «much larger than life»-format på bakveggen gjorde konserten ytterligere vellykket. Hovedpersonen selv lot til å trives upåklagelig i selskapet, der han skiftesvis og med samme konsentrerte apparisjon lyttet til den store omgivelsen og spilte som om han var den siste overlevende på kloden. 

En stort bedre opptakt til residensuka i Molde om halvannen måned kunne han vel knapt ha fått.