Stort og svart

Solid comebackplate, men ingen ny «Apocalypse Dudes».

CD: Forventningene til «Scandinavian Leather» - Turbonegers comebackalbum, og oppfølgeren til klassikeren «Apocalypse Dudes» fra 1998 - har antatt proporsjoner som gjør fallhøyden til dels svimlende. «Tre til fem ganger bedre enn Apocalypse Dudes,» uttalte Turbo-sjef Thomas «Happy-Tom» Seltzer til Dagbladet i desember i fjor.

Slått av seg selv

For å ha sagt det først som sist: «Scandinavian Leather» er ingen ny «Apocalypse Dudes».

Der «Dudes» (som fikk terningkast seks her i Dagbladet) fortsatt, fem år etter, føles som den reineste «greatest hits»-samlinga, en konstant strøm av leken og hårete, klisjérevitaliserende rock'n'roll, er «Leather» en mer anstrengt, konstruert og insisterende plate. Dessuten er det litt lenger mellom umiddelbare kanonlåter av samme kaliber som «Dudes» bød på i hauger og lass.

Å bli sammenliknet med, og slått av, egne prestasjoner må Happy-Tom og resten av Turboneger - og platekjøperne - kunne leve med.

«Leather» er dessuten en ekstremt velprodusert og massiv plate, hele tida med Knut «Euroboy» Schreiners glupske riffing som propell. Turbo går også enda dypere i tungrock- og hardcorekjelleren nå. Mindre Alice Cooper, mer Black Sabbath.

Erketypisk

På godt og vondt er «Leather» et selvbevisst og stolt stykke musikk.

Den pompøse åpningen med «The Blizzard Of Flames» - skåret over samme lest som «Dudes»-åpningen «The Age Of Pamparius», men utrolig nok høres den ut som en krysning av Don Henleys «The Boys Of Summer» og The Police - og «Wipe It 'Til It Bleeds» , som kommer komplett med klassisk monsterriff og «yeah, yeah, yeah»-kor, kunne bare vært laget av Turboneger.

En del av sporene blir i all sin mastodonte prakt litt for formelbaserte og innbyrdes like til at klassikerstemplet kan hentes fram denne gangen. Men i «Drenched In Blood» og ikke minst «Sell Your Body (To The Night)» har Turboneger et av sine beste kort noensinne. At sistnevnte ikke ble foretrukket som førstesingle framfor den noe seigere grower -låta «Fuck The World» (også et klart albumhøydepunkt) er uforståelig, der den med selvsikker mine legger seg på øverste Turbo-hylle, rett ved siden av «Get It On», «Denim Demon», «I Got Erection» og «Rock Against Ass».

MØRKT: Turboneger går dypere i tungrock- og hardcorekjelleren nå. Mindre Alice Cooper, mer Black Sabbath.