CD: Dimmu Borgir er i en særstilling i norsk musikkbransje. Uansett sjanger. Bandet delte sommeren 2004 hovedscenen med selveste Black Sabbath under det omreisende festivalsirkuset Ozzfest, og med «Death Cult Armageddon» ble de det første bandet som rundet 100 000 solgte på Nuclear Blast i USA. Både undergrunn og ansatte i Kulturdepartementet har lenge snakket om black metal som Norges største kulturelle eksportvare, men Dimmu Borgir er et av få band som kan legge tyngde bak påstanden. Bandet fikk sitt store gjennombrudd med «Enthrone Darkness Triumphant» (1997). Det ble starten på et unikt norsk black metal-eventyr.

Rikelig med virak

På sine to første plater framsto Oslo-gjengen som likbleke kopier av godt etablerte frontkjempere som Emperor. Men i det øyeblikket gutta forsto at påkostet produksjon kombinert med klassiske metalriff, gjennomarbeidet estetikk og grandiose arrangement var en vinnerformel, har ikke publikum latt seg be to ganger. Onde tunger har synset giftig om Dimmu Borgirs hemningsløst pompøse uttrykk, bandet har enkelt og greit svart kritikerne med godt nok låtmateriale til å forsvare stormannsgalskapen.Dimmu Borgir sparer ikke på kruttet i denne runden heller. De har riktig nok pakket bort Praha Symfoniske, men tangentsjef Mustis sørger likevel for rikelig med virak rundt Silenoz\' skarpe og umiddelbart fengende metalriff.