DEBATT

Ruspolitikk:

Stort potensial for økt bruk av narkotika i Norge

Argumentasjonen for avkriminalisering av rekreasjonsbruk virker å hvile på en optimistisk antakelse om at det ikke vil påvirke konsumet.

SKEPTISK TIL LEGALISERING: Skadepotensialet i de narkotiske stoffer for samfunnet er enormt, og grunnen til at enkelte ikke innser dette er nok at bruken fremdeles er forsvinnende liten i Norge, skriver artikkelforfatter. Foto: vchal / Shutterstock / NTB scanpix
SKEPTISK TIL LEGALISERING: Skadepotensialet i de narkotiske stoffer for samfunnet er enormt, og grunnen til at enkelte ikke innser dette er nok at bruken fremdeles er forsvinnende liten i Norge, skriver artikkelforfatter. Foto: vchal / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ina Roll Spinnangr og Dagfinn Hessen Paust fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) svarer i Dagbladet 20. juli på min kronikk Narkotikavalget.

Når det gjelder metadebatten de to trekker opp, har jeg selvsagt ikke den ringeste formening om eller interesse av hvem i den delen av befolkningen som agiterer for avkriminalisering av rekreasjonsbruk av narkotika som selv måtte være brukere.

Men det er innlysende at rekreasjonsbrukerne selv er aktive, og gjerne utgjør flertallet – og det er fullstendig legitimt. De har selvsagt samme rett som alle andre til å arbeide for å endre landets lover. Problemet her er at diskursen foregir å ivareta interessene til de to gruppene som er hardest rammet av narkotikaproblemet: de tungt rusavhengige og mennesker som lider under narkotikatrafikkens blodige konsekvenser.

Disse gruppene har ikke nødvendigvis sammenfallende interesser med rekreasjonsbrukerne, og det er derfor viktig også å forstå avsendernes motivasjon i debatten. Hvis ikke vil marginale eller irrelevante tiltak som avkriminalisering eller legalisering av cannabis fortsette å dominere ordskiftet, mens de rusavhengige dør i hopetall som følge av at en massiv satsing på beviselig livreddende ettervern uteblir.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer