KARTLEGGING: Statsminister Erna Solberg og likestillingsminister Solveig Horne deltar ofte i kampanjer mot nettsjikane og sextrakassering og er enig om at vi trenger mer informasjon. Men nylig vedtok Stortinget å avskaffe næringslivets redegjørelsesplikt om likestilling. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KARTLEGGING: Statsminister Erna Solberg og likestillingsminister Solveig Horne deltar ofte i kampanjer mot nettsjikane og sextrakassering og er enig om at vi trenger mer informasjon. Men nylig vedtok Stortinget å avskaffe næringslivets redegjørelsesplikt om likestilling. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Skrotet rapporteringsplikt midt i #metoo-kampanjen

Stortinget klarte å rote bort en sentral del av likestillingspolitikken

Nå lurer de på hvordan i huleste de kan rette opp fadesen.

Kommentar

Det er nesten ikke til å tro, men midt i julestria klarte Stortinget å rote bort en sentral del av likestillingspolitikken.

I finanskomiteen var de så stolte. Med en liten endring av regnskapsloven, hadde man spart en stor del av næringslivet for bryet med å lage årsrapport. Kjedelige greier, denne rapporteringen, har særlig de borgerlige med Venstre i spissen vært enig om.

Men så viste det seg at disse årsrapportene faktisk inneholdt viktig informasjon. Hvem hadde trodd det, eller for den saks skyld, brydd seg med å undersøke?

Joda, Stortinget hadde like godt forenklet bort redegjørelsesplikten, viste det seg; den samme ordningen som flertallet kort tid i forveien hadde tvunget regjeringen til å beholde.

Redegjørelsesplikten krever at bedrifter rapporterer årlig om ståa når det gjelder likestilling, klima og etikk. Sammen med aktivitetsplikten, er den et helt sentralt verktøy i likestillingspolitikken og bidrar til at Norge har misunnelsesverdig god informasjon og statistikk, en forutsetning for å drive forebygging og utforme politikk som virker.

Da regjeringen fjernet likestillingsloven i vår, ønsket den samtidig å fjerne flere av arbeidsgivers plikter. Det ville ikke opposisjonen ha noe av. I stedet ble likestillingsminister Solveig Horne bedt om å skjerpe den såkalte aktivitetsplikten, samtidig som det ble vedtatt at den eksisterende redegjørelsesplikten ble beholdt inntil man fikk utformet en ny.

Opposisjonen var faktisk ganske fornøyd med seg selv for å ha gjort noe man ikke alltid bruker politisk mynt på; å kjempe for en ordning som de aller fleste av velgerne ikke vet eksisterer eller forstår vitsen med.

Men den seieren hadde visst finanskomiteen glemt da man vedtok å forenkle rapporteringen for store deler av næringslivet, bortimot 300000 bedrifter. Nå lurer flertallet i Stortinget på hvordan i all verden de skal klare å rette opp fadesen, mens Solveig Horne har fått det akkurat som hun ville.

Horne bedyrer at det umulig kan være så farlig med ett år eller to uten rapportering. Når hun hevder at norsk likestilling ikke står eller faller med dette, har hun naturligvis rett. Det er mye norsk likestilling overlever, til og med en statsråd fra Frp, men det skyldes nettopp at man har hatt en fremtidsrettet politikk, lover og regler som har vært utviklet de siste 40 åra. Det betyr ikke at systemet er uangripelig for en regjering som vil bygge det ned, slik Horne i praksis prøver på gjennom nytt lovverk og splittelse av Likestillingsombudet. Det hjelper med bistand fra en bevisstløs opposisjon.

Denne høsten har både Horne og statsminister Erna Solberg lent seg på ombudet i forbindelse med #metoo-kampanjen. Begge prioriterte å være til stede ved ombudets fremleggelse av en ny undersøkelse om nettsjikane og trakassering. Det har vært enighet om at mer informasjon og forskning er nødvendig, ikke mindre. Det har vært påpekt at bedrifter er pålagt verktøyet som skal til når det gjelder både varsling og kartlegging, men altfor mange bruker det ikke. De aner ikke en gang hvor de har verktøykassa.

Holdningsendring kommer sjelden uten dytting. Nylig måtte statsministeren innrømme at hun hadde undervurdert norske menn når det gjaldt uttak av foreldrepermisjon. Hun hadde trodd de ville ta en større andel, tross regjeringens kutt i fedrekvoten. Men så banalt er det jo ikke at dette handler om den enkelte manns omsorgsevne eller vilje. Utallige faktorer er med å innskrenke menns valgfrihet, men det å gi fedre en rettighet, rydder effektivt en del faktorer av veien.

Høstens internasjonale #metoo-kampanje avdekket en ekstrem underrapportering når det gjelder seksuell trakassering. Eller gjorde det egentlig det? Selv om mange har vært overrasket over kampanjens omfang og styrke, er trakassering knapt et fremmed og nytt fenomen. Det som snudde verden på hodet er hvordan seksuell trakassering med ett ble knyttet til arbeidslivet og kravet om at arbeidsgivere må ta ansvar.

Hvordan skal det skje, tenker Solveig Horne, uten rapportering, uten sanksjoner, uten lavterskeltilbud for sextrakassering i den nye nemnda? Skal det skje som det står i bibelen, ved et mirakel? Eller er det mer effektivt å bruke Norges Lover?

Jeg er slett ikke sikker på at Stortinget klarer å rette opp feilen fra i fjor i det nye året. Til det anses ikke likestillingspolitikk viktig nok, og saken egner seg ikke en gang til å sette regjeringen i forlegenhet siden de alle var med på det. Alle har kastet babyen ut med badevannet mens de stjal hverandres klær.

Forenkling er jo så populært, som de folkevalgte beskjemmet måtte forsvare tabben med. Ja, for enkelte er forenkling bortimot en ideologi. For folk flest er det ikke fullt så enkelt når det kommer til stykket.