SÅRBARE: En stor andel unge med barnevernsbakgrunn strever som unge voksne og de har et mindre og sårbart nettverk enn andre unge, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
SÅRBARE: En stor andel unge med barnevernsbakgrunn strever som unge voksne og de har et mindre og sårbart nettverk enn andre unge, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Barnevernet:

Stortinget må gi rett til ettervern

Tror politikere at 18-åringer med barnevernstiltak er mer voksne enn andre 18-åringer?

Meninger

Familie- og kulturkomiteen har avgitt sin innstilling om forslag til endringer i barnevernsloven. Et viktig endringsforslag er at barn skal gis rett til hjelp fra barnevernet.

I dette innlegget vil jeg imidlertid sette fokus på ettervernet, som ikke foreslås som en rettighet. Ettervern er barnevernets hjelp til ungdom i alderen 18 til 23 år og var tema for mitt doktorgradsarbeid.

Rett til ettervern blir ikke foreslått til tross for at en rekke stortingsrepresentanter har fremmet slike forslag tidligere, Jeløya-plattformen går inn for styrket ettervern, og familie- og kulturkomiteen fremhever at barnevernsbarn også skal ha et godt ettervern.

Det er enighet blant forskere både i Norge og internasjonalt at ungdommene trenger støtte. Det er avgjørende for ungdommene og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

En stor andel unge med barnevernsbakgrunn strever som unge voksne og de har et mindre og sårbart nettverk enn andre unge.

Det er ikke spesielt for unge med barnevernsbakgrunn at de trenger støtte i overgangen til voksenlivet. Ungdom flest får hjelp fra foreldrene i denne perioden både følelsesmessig, praktisk og økonomisk. Tror politikere at 18-åringer med barnevernstiltak er mer voksne enn andre 18-åringer?

Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, påtar samfunnet seg en forpliktelse om å følge opp barnet utifra hva som vurderes til barnets beste.

Det bør også innebære at barnevernet får en forpliktelse om å sørge for at unge som har hatt tiltak i barnevernet får den støtten de har behov for i overgangen til voksenlivet.

I dag er det stor variasjon mellom kommuner i praktiseringen av ettervern.

Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, inngår staten i et foreldreskap. En del kommuner overlater oppfølgingen av barnevernsbarn til NAV når ungdommen fyller 18 år. Ønsker staten å utøve sitt foreldreskap på en måte som gjør ungdommene til sosialklienter – navere?

Barnevernstjenesten og NAV-kontoret styres av ulike logikker, og NAV-kontoret kan ikke erstatte barnevernets oppfølging. Ungdommene i barnevernet trenger fortsatt kontakt med sine omsorgspersoner, trygge relasjoner og en fleksibel støtte – som alle andre ungdommer i overgangen til voksenlivet.

Vil Stortinget gi ungdommene denne muligheten?