GLANSBILDE: Saudiske myndigheter har som siste land i verden gitt kvinner lov til å kjøre bil. Men samtidig har de kastet de kvinnene som frontet kampanjen for kvinnelig bilkjøring i fengsel, skriver Amnesty International. Foto: Saudi Information Ministry / AP photo / NTB scanpix
GLANSBILDE: Saudiske myndigheter har som siste land i verden gitt kvinner lov til å kjøre bil. Men samtidig har de kastet de kvinnene som frontet kampanjen for kvinnelig bilkjøring i fengsel, skriver Amnesty International. Foto: Saudi Information Ministry / AP photo / NTB scanpixVis mer

Oljefondets investeringer:

Stortinget må mene alvor med etikken i Oljefondet

Stortinget må stille et klart krav om at regjeringen går gjennom investeringene Oljefondet har gjort i Saudi-Arabia og påser at de er i tråd med fondets etiske retningslinjer.

Meninger

De siste dagene har vi sett bilder fra Saudi-Arabia med kvinner som stolt viser frem sitt første sertifikat. Saudiske myndigheter har som siste land i verden gitt kvinner lov til å kjøre bil. Men samtidig har de kastet de kvinnene som frontet kampanjen for kvinnelig bilkjøring i fengsel.

Av hensyn til økonomien gir det saudiske kongehuset kvinner rettigheter slik at de kan delta på arbeidsmarkedet. Men eneherskeren frykter krav om politisk medbestemmelse. Derfor går oppmykingen hånd i hånd med økt knebling av ytringsfriheten og forfølgelse av dem som kjemper for menneskerettigheter.

Situasjonen i Saudi-Arabia er mer problematisk enn noen gang. Likevel har den norske staten gjennom Oljefondet valgt å øke sin økonomiske tilknytning til landet. Fondets investeringer i det saudiske markedet har økt fra 34 til 42 selskaper. Investeringene kan ha gitt den norske staten et medansvar for brudd på menneskerettighetene i de statskontrollerte saudiske selskapene.

I dag tar Stortinget stilling til hvordan fotavtrykket til verdens største offentlige investeringsfond skal se ut. Vil de folkevalgte sikre at det norske Oljefondet ikke bryter menneskerettighetene?

Oljefondet setter Norge på det globale kartet som økonomisk – og etisk – aktør mer enn noen andre norske aktører makter å gjøre. Da Stortinget etablerte de etiske retningslinjene for Oljefondets virksomhet for noen tiår siden, var det fordi man innså at fondet ville bli den norske statens fotavtrykk i verden. Norske politikere ønsket å bruke oljeformuen til å sikre fremtidige generasjoner ved hjelp av ansvarlige, bærekraftige investeringer.

Den gang som nå handler det både om å investere i etisk, menneskerettslig og miljømessig forsvarlige selskaper, og å unngå å støtte produksjon av uforsvarlige produkter. Hva det betyr i praksis, er en pågående diskusjon der Stortinget har det siste ordet.

Oljefondet skal ikke investere i selskaper som bryter menneskerettighetene. I dag er fondet inne i over 9000 selskaper over hele verden, men ingen vet om den norske oljeformuen yngler i ti, hundre, tusen eller flere selskaper som står ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene. Denne dimensjonen av de etiske retningslinjene har ikke stått sentralt i Stortingets årlige diskusjon om Oljefondets virksomhet.

Gledelig nok har Oljefondet blitt stadig mer bevisst på miljø og klima som risiko. Men når det gjelder menneskerettigheter, har Stortinget i praksis lent seg på fondets utvikling av en profil som ansvarlig investor. Men Oljefondets leder, Yngve Slyngstad, har selv påpekt at fondet finner det utfordrende i praksis å ta hensyn til menneskerettighetene i sin investeringsvirksomhet.

Amnesty International ønsker å bidra til at det norske Oljefondet blir et like naturlig forbilde som ansvarlig investor når det gjelder menneskerettigheter som miljø og klima.

Alle partier i finanskomiteen har derfor hatt besøk av Amnesty International denne våren. Det viser seg i komiteens innstilling til Stortinget om Oljefondets virksomhet som ble lagt på bordet for en uke siden. I innstillingen ber komiteen om at man må sikre seg at de etiske retningslinjene faktisk blir fulgt når Oljefondet velger å gå inn i nye markeder der det er grunn til bekymring for menneskerettighetssituasjonen.

Det gjelder for eksempel markeder i Midtøsten.

Noe av bakteppet for finanskomiteens bekymring er at Amnesty International har avdekket at Oljefondet gikk inn i et statskontrollert selskap i Saudi-Arabia som bidrar til at menneskerettighetsforkjempere blir overvåket og straffeforfulgt som terrorister.

Dette eksemplet viser at i risikoanalysene som fondet skal foreta før man går inn i nye markeder, umulig kan ha vurdert menneskerettslig risiko. Investeringen gjorde fondet medansvarlig for systematiske brudd på menneskerettighetene.

I Saudi-Arabia er masseovervåkning satt i system og teleoperatørene er tvunget til å samarbeide. Oljefondet investerte i det største telekomselskapet i landet, Saudi Telecom Company, som dessuten er kontrollert av kronprins Mohammed bin Salmans investeringsfond, Public Investment Fund. Mer direkte forbindelse til den ansvarlige for forfølgelsesregimet skal man lete lenge etter.

Det er positivt at finanskomiteen har skjønt at de som har det politiske ansvaret for Norges viktigste fotavtrykk i verden ikke kan lene seg blindt på det systemet med eksterne forvaltere som NBIM bruker når de går inn i nye og potensielt menneskerettslig problematiske markeder.

Dessverre er bekymringsmeldingen i Finanskomiteens innstilling for svakt. Det er uklart hvordan komiteen mener at regjeringen og Oljefondet skal følge opp denne bekymringen. Det som trengs er et klart krav om at regjeringen går gjennom investeringene som fondet har gjort i Saudi-Arabia og påser at de er i tråd med fondets etiske retningslinjer.

Stortinget må videre sikre seg at de etiske retningslinjene faktisk blir fulgt opp når fondet foretar investeringer i repressive land med grove eller systematiske brudd på menneskerettighetene.

Amnestys avsløring viser at det i dag dessverre ikke er grunn til å ha tillit til at Oljefondets investeringspraksis siler ut selskaper som bryter menneskerettighetene.

I dag skal Stortinget ta stilling til finanskomiteens innstilling om Oljefondet. Et flertall kan fortsatt samle seg om en foreliggende merknad som ber om en evaluering av investeringer i problematiske markeder.

En slik undersøkelse kan bidra til å fremme den menneskerettslige dimensjonen i det etiske rammeverket som Stortinget har lagt for fondets forvaltning av den norske oljerikdommen.