HJELPER IKKE: Det er lite hjelp i en Einstein-superlærer hvis elevene er næringstomme, sløve og umotiverte, skriver artikkelforfatterne.  Foto: AFP PHOTO / NTB-Scanpix
HJELPER IKKE: Det er lite hjelp i en Einstein-superlærer hvis elevene er næringstomme, sløve og umotiverte, skriver artikkelforfatterne. Foto: AFP PHOTO / NTB-ScanpixVis mer

Stortinget må redde skolefrukten

- Det er lite hjelp i en Einstein-superlærer hvis elevene er sløve.

Debattinnlegg

Det er mye å glede seg over i statsbudsjettet. For eksempel en satsing på læring og kompetanseheving for elever og lærere. Dessverre er har regjeringen i statsbudsjettet foreslått å stryke hele skolefruktordningen i ungdomsskolen. Det er jevngodt med å spare seg til fant - på sikt. Da saboterer man sin egen milliardsatsing på skole og utdanning.

En elev som ikke har fått tilført nok, eller er tilført feil næring (brus og boller?), resulterer i trøtte, uopplagte barn. De får ikke med det læreren sier, selv om det er en superlærer bak kateteret. Verdens helseorganisasjon, WHO, erkjenner at skolegang med effektiv læring betinger at barna har fått næring. I flere år har riktig ernæring vært koblet til økt læring i undervisningsrelaterte bistandsprosjekter.

Mange barn kommer på skolen uten å ha spist frokost og uten matpakke. Det er et foreldreansvar å sørge for barnas ernæring, men det blir for enkelt å begrunne nedleggelse av skolefruktordningen med dette argumentet. Man må se realitetene. Alt annet vil være en forsømmelse og ansvarsfraskrivelse stortingsflertallet ikke bør ha heftende ved seg. Mange foreldre svikter. Unnlater vi å gripe inn, blir vi skyldige i en unnlatelsessynd.

Svært få land, som Norge og Albania, har ikke skolemåltider. Selv land på randen av konkurs har vernet skolemåltidet fordi næring gir bedre læring. Et av verdens rikeste land vil fjerne skolefrukten. Det er et paradoks. I stedet for fjerne skolefruktordningen, bør man innføre et skolemåltid daglig. Gratis for alle. Da er vi overbevist om at resultatene vil bedres og at frafallet synker.

Økte sosiale forskjeller kan bli resultatet av forslaget. De barna som mest trenger tilrettelegging for god læring er de som faller ut av skolen, og havner på sosiale ytelser. Det koster mange millioner per elev. Framtidige statsbudsjett må finne bevilgningene for å dekke utgiftene. Det ligger store besparelser i både helse- og sosialbudsjettene i framtida ved å verne skolefruktordningen og innføre et skolemåltid. Målet om å få flere vekk fra Nav og over i betalt arbeid er sosialøkonomisk bærekraftig. Å fjerne skolefrukten kan gjøre ønsket uoppnåelig.

Det er lite hjelp i en Einstein-superlærer hvis det elevene er næringstomme, sløve og umotiverte. Lærerne er viktige, men i skolen er elevene viktigst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook