Stortinget må granske

De sentrale Ap-kadrenes kontakter med KGB er et av de store tabuene i norsk politikk.

Avslørte spiondrama: Journalist og forfatter Alf R. Jacobsen at KGB forsøkte å verve Jens Stoltenberg som agent. «Ap-journalistenes hatefulle reaksjoner gjorde det umulig for meg og andre å komme til bunns», skriver han i denne kronikken. Foto: Kaja Bårdsen
Avslørte spiondrama: Journalist og forfatter Alf R. Jacobsen at KGB forsøkte å verve Jens Stoltenberg som agent. «Ap-journalistenes hatefulle reaksjoner gjorde det umulig for meg og andre å komme til bunns», skriver han i denne kronikken. Foto: Kaja Bårdsen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet har gjennom avsløringen av boken som ble borte, meget fortjenestefullt på nytt rettet søkelyset mot ett av de store tabuene i norsk politikk: De sentrale Ap-kadrenes kontakter med KGB fra 1950-årene til 1990-årene.

Den dramatiske høsten 1989 var stemningen i Politiets overvåkingstjeneste (POT) høyspent. Berlinmuren falt i november, randstatene krevde frigjøring og Sovjetunionen var på vei mot oppløsning. I denne eksplosive og usikre situasjonen førte POT sammen med det britiske Secret Service (MI 6) dobbeltagenten Mikhail Butkov, som var politisk etterretningsoffiser for KGB i Oslo og som med livet som innsats holdt Vesten orientert om de beleirede kommunistledernes reaksjoner på Sovjet-systemets sammenbrudd.

Foruten fortløpende rapporter om sinnsstemningen i Kreml og muligheten for at det døende tyranniet ville gripe til våpen, holdt Butkov POT og MI 6 kontinuerlig orientert om hva de andre KGB-offiserene ved Oslo-ambassaden drev på med - under ledelse av den meget drevne og begavede residenten, Lev Koshliakov.

Koshliakov hadde som oppdrag å gjenreise KGBs nettverk i Oslo etter storspionen Arne Treholts arrestasjon i 1984, noe som hadde medført at de fleste av Sovjetunionens kontakter i det politiske miljøet var blitt dypfryst. Arbeidet hadde begynt å vise resultater. Det som særlig bekymret POTs føringsoffiser Einar Brusletto, som regelmessig møtte Butkov til debriefing i en dekkleilighet, var at hans kollega, KGB-major Boris Kirillov, i flere måneder hadde kultivert en ung og meget ambisiøs Ap-politiker, som KGB-senteret hadde gitt dekknavnet Steklov. I telegrammene, som Kirillov hadde sendt til senteret og som Butkov hadde lest og referert overfor Brusletto, ble Steklov spådd en lysende framtid - og beskrevet som en kilde til «nyttig informasjon». Steklov ble derfor betraktet som et hovedmål for KGB.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer