Stortinget og Røkke

PEER GYNT-PRISEN: Stortingsrepresentant Torstein Rudihagen har helt rett i at den årlige kåringen av Peer Gynt har fungert som høyst fortjent heder til folk fra kultur, politikk og idrett. Men i år fører valget av Kjell Inge Røkke til at man må tenke over opplegget og de folkevalgtes rolle i denne prisutdelingen.Rudihagen går overhodet ikke inn på de prinsipielle spørsmål som jeg har reist i en e-post til og alle hans kolleger, nemlig at de folkevalgte deltar i en uryddig og uholdbar i saksbehandling, en hybrid mellom parlamentet og et lokalt næringsselskap. Det er hemmelig stemmegivning, uten debatt, på kandidater utvalgt og foreslått av Peer Gynt AS. Noen privatsak er det selvsagt ikke når så mange stortingsrepresentanter deltar sammen.

OPPLEGGET faller utenom de folkevalgtes oppgaver, og blir et misbruk av Stortingets autoritet. I tillegg fyller ikke saksforberedelsen de faglige minstekrav våre folkevalgte må stille før de engasjerer seg i noe. Det er dette man ser så tydelig i 2006, da valget kompromitterer Stortinget som sådan, i egenskap av vår lovgivende makt. Stortinget skal bare gi lovene, ikke stille seg til doms over forbrytere, ikke avgjøre enkeltsaker. Dette hører under rettsmyndighetene og dommerne. At lovgiverne ikke må påvirke eller presse landets dommere er et hovedprinsipp i vår grunnlov. Rudihagen ignorerer de viktige prinsippspørsmål jeg har tatt opp i e-posten til ham.

SELVSAGT MÅ lovgiverne holde loven og respekten for den høyt. Hvordan kan de da gi årets fremste heder til en nordmann som i fjor ble dømt for bestikkelse og dokumentfalsk? Ønsker de en mildere dom i ankesaken? Røkke er også anmeldt for å ha profitert på å delta i bygging og drift av USAs ulovlige interneringsleir på Guantanamo. Politiet skal ta stilling til straffbar medvirkning til ulovlig frihetsberøvelse og tortur på amerikanernes redselsleir på Guantanamo.

PÅ GUANTANAMO har det skjedd grove brudd på krigens folkerett som Norge i internasjonale traktater har påtatt seg å rettsforfølge. Synes Rudihagen det er i orden at Stortinget, ved sitt klapp på skulderen, kan tas til inntekt for det stikk motsatte, nemlig at forbrytelser og krigens folkerett ikke er så viktig?

DET ER NEPPE for sterkt å kalle det hårreisende at de folkevalgte i 2006 har valgt Kjell Inge Røkke som årets Peer Gynt og si at de, etter å være minnet om sine grunnlovfestede oppdrag, må trekke sine stemmer tilbake.Hvorvidt Røkke er en samfunnsstøtte, er en annen debatt. Det interessante her er Rudihagens kunnskapsnivå og den ukritiske, panegyriske begeistring hos en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet. Er han ukjent med Røkkes raid mot Aker, som mot lovforbud ble kjøpt for Akers egne penger, samt kursmanipulasjoner i Norway Seafood for å tilegne seg bortimot en milliard av eiernes penger?

SPØRSMÅLENE VED Stortingets rolle og ryddighet er ingen vikarierende argumentasjon. Jeg kan forsikre Rudihagen om at det er mange tegn til endret politikerstil som gir økende bekymring hos folk flest. En uryddighet og intern kameratkultur er avdekket i et hemmelig partifond på Stortinget, med reiser og frynsegoder. Kampanjen www.ukultur.org har kritisert Bondeviks avskjed med gylden fallskjerm fra næringslivet og stortingspresident Jaglands utenrikspolitiske sideaktivitet i Oslosenteret.Røkke som Peer Gynt blir et nytt bidrag til en skepsis blant folk om hvor de folkevalgte har sin lojalitet, og om de har den nødvendige armlengdes avstand til næringslivet.