Stortinget som grunnlovsgiver

Det er ikke vanskelig å tenke seg spente politiske situasjoner der det vil være bekvemt for de styrende å hindre kritikk ved å stramme inn på ytringsfriheten, skriver Francis Sejersted.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

STORTINGSKOMITEEN HAR

avgitt innstilling om ny ytringsfrihetsparagraf i Grunnloven. Innstillingen er delt. Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets representanter (mindretallet) går inn for Ytringsfrihetskommisjonens forslag, mens representantene for Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti (flertallet) går inn for regjeringens forslag - underlige sengekamerater.

Det er klart at kommisjonens forslag gir et bedre vern om ytringsfriheten enn regjeringens forslag, men hva med forholdet til den gamle grunnlovsparagraf? Om vi skal tro justisministeren gir regjeringens forslag et bedre vern enn den gamle grunnlovsparagraf med tilhørende rettspraksis. Som generell påstand er den høyst tvilsom. Det spesielle vern om politiske ytringer er tatt bort, kommersielle ytringer unntas grunnlovsvernet, foruten at det eksplisitt åpnes for forhåndssensur for ikke trykte ytringer. Går vi utenom selve grunnlovsparagrafen, legges det dessuten opp til en mer restriktiv politikk når det gjelder rasistiske ytringer og til en aktivisering av den sovende blasfemiparagraf.

EKSEMPLENE OVENFOR

reflekterer en forskjell i synet på Grunnlovens funksjon som er verdt å merke seg, og som kommer til uttrykk i forskjellen mellom kommisjonens og regjeringens grunnlovsforslag. Mens kommisjonen har bestrebet seg på å lage en paragraf med så klare retningslinjer for lovgiver og domstoler som mulig, har regjeringen og komitéflertallet bevisst valgt å lage en vag paragraf, det vil si en paragraf som i seg selv gir begrenset vern. Som det heter: «grenseoppgangen mellom hovedregelen om ytringsfrihet og innskrenkninger i denne er svært vanskelig å trekke en gang for alle over lengre tid.» Det er Stortingets løpende lovgivning og domstolenes skjønn som til enhver tid skal sette grensene. Her gis ingen garantier ved dørene. Kommisjonens forslag om at «det retslige Ansvar bør være klart foreskrevet i lov», er simpelthen tatt ut av regjeringens forslag.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer