AVGÅTT: Stortingsrepresentant Olemic Thommessen (Høyre) måtte forlate vervet som stortingspresident tidligere denne måneden. Foto: Lars Eivind Bones
AVGÅTT: Stortingsrepresentant Olemic Thommessen (Høyre) måtte forlate vervet som stortingspresident tidligere denne måneden. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Byggeskandalen på Stortinget:

Stortinget trenger en åpenhetsreform

Byggeskandalen har avdekket en politisk ukultur i Stortingets presidentskap. Den fordufter ikke med Olemic Thommessens avgang.

Meninger

Så skjedde altså det som måtte skje. På selveste kvinnedagen 8. mars innså endelig stortingspresident Olemic Thommessen at han måtte trekke seg. Selv om inkompetanse trolig er nokså likt fordelt mellom kjønnene, sitter det nok fortsatt litt lenger inne for mange menn å innse sine egne begrensninger.

I dette tilfellet, altså byggeskandalen, tok det mange år, en rekke budsjettoverskridelser i på til sammen 1,2 milliarder (foreløpig) og flengende kritikk fra riksrevisjonen, et samlet storting og ikke minst egne partifeller, før Thommessen annonserte sin avgang.

Rødt var først alene om å kreve stortingspresidentens avgang i denne stortingsperioden, og vi er selvsagt glade for at resten av Stortinget og til slutt Thommessen selv tok til fornuften. Dessverre har denne tregheten i å innse det selvfølgelige kosta fellesskapet mange hundre millioner.

Det er altså hele det norsk folk som må betale regninga, kanskje i form av kutt i offentlige tjenester. Derimot er det en svært liten og eksklusiv klubb av toppolitikere som har ansvaret for skandalen. Den er riktignok ikke så liten at problemet forsvinner fordi Thommessen trekker seg som stortingspresident.

For er det en ting byggesaken har avdekka, så er det mangel på åpenhet, ikke bare i byggesaken, men i hele måten Stortingets presidentskap fungerer, noe også Høyres stortingsrepresentant Michael Tetzschner påpekte i sin kronikk i Aftenposten. Derfor ønsker Rødt nå en åpenhetsreform. Stortinget kan nemlig ikke ha et presidentskap som fungerer som en lukket losje.

I dag er ikke Stortinget underlagt offentlighetsloven, som sikrer innsyn i andre statlige institusjoners virksomhet. I stedet gjelder Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget. Dette regelverket gir verken de folkevalgte eller offentligheten rett til innsyn i presidentskapets virksomhet. Vi foreslår en åpenhetsreform sentrert rundt følgende to hovedpunkter:

  • Offentligheten gis fullt innsyn i presidentskapets møteprotokoller.

  • Stortingsrepresentantene gis tilgang til alle presidentskapets dokumenter, og presidentskapet skal bare gis rett til å avslå søknader om innsyn der særlige, klart definerte hensyn tilsier det.

Mye tyder på at byggeskandalen kunne vært unngått, også med Olemic Thommessen som byggmester, dersom åpenhetsreformen vi nå foreslår hadde vært på plass i forkant. Thommessen la for eksempel ikke ideen om den lange og ekstremt fordyrende tunellen fram for resten av Stortinget. I dag er den kjent som «Olemics undergang». Den «undergangen», både tunnelen og stortingspresidentens avgang, kunne kanskje vært unngått dersom de folkevalgte, folk flest og faglig kompetente instanser hadde blitt informert og fått et ord med i langet.

Vi ser at toppolitikere av og til føler innsyn som et forstyrrende og unødvendig element. På den andre siden kan innsyn også hjelpe makthavere til å unngå fatale feiltrinn. I byggesaken ville åpenhet etter all sannsynlighet ført til kraftig politisk press mot Thommessen om å skrinlegge de mest ekstravagante og rådyre ideene. Om han hadde gitt etter, ville han trolig fortsatt vært stortingspresident.

Thommessen er imidlertid slett ikke alene om ansvaret for kostnadsgaloppen. Gjennom blant annet riksrevisjonens rapport er det kommet fram at presidentskapet hele seks ganger ble forelagt forslag fra stortingsadministrasjonen om innsparinger i byggeprosjektet. Høyre, Frp, KRF, AP og SV, som har sittet i presidentskapet i hele eller deler av den aktuelle perioden, har stemt nei til alle innsparingsforslagene.

Det måtte en rapport fra riksrevisjonen til for å få denne delen av byggeskandalehistorien ut i offentligheten. Jeg vil våge å påstå at offentlig innsyn kunne bidratt positivt til at presidentskapets representanter tenkte seg om to ganger før de skrotet forslagene om innsparinger.

23. februar søkte Rødt, som eneste parti, om innsyn i stortingspresidentskapets korrespondanse om byggesaken. Selv om vi fikk avslag, ble prosessen rundt søknaden en vekker som ironisk nok ga oss innsyn både i en politisk ukultur og et svært åpenhetsfiendtlig regelverk på Stortinget som både vi og resten av samfunnet i liten grad har vært klar over.

At vi ble nektet innsyn i dokumenter, som er av en type de fleste andre statlige organer ville vært pliktig å dele med offentligheten og som gitt byggesakens særegenheter åpenbart var av offentlig interesse, var interessant nok i seg selv.

Men allerede før det endelige avslaget ble gitt, fikk vi signaler om at slike henvendelser om innsyn nesten aldri forekom. Det sier kanskje mest om byggeskandalens unike natur, men vi tror også det kan vitne om mangel på kritisk oppsyn med presidentskapet fra partiene som var alene om å prege Stortinget før Rødt ble valgt inn i fjor.

Thommessens avgang er en seier, men den kommer for seint og med bismaken av 1,2 milliarder offentlige kroner som har gått med i dragsuget.

Vi kan aldri sikre oss helt mot feiltrinn og budsjettoverskridelser i store og komplekse byggeprosjekter. Men med et bedre regelverk for innsyn og kontroll kan problemene blir oppdaget og rettet opp før det ender med totalt økonomisk havari på fellesskapets regning.

Derfor håper vi å få med oss resten av Stortinget på en åpenhetsreform, slik at Stortinget kan gjennomføre folkets vilje på en best mulig måte.