Hvert år fødes mellom 40 og 60 barn med sterke abstinenser fordi mødrene deres har ruset seg i svangerskapet, eller vært i legemiddelassistert rusbehandling (LAR).

I 2014 ble 33 barn født av kvinner i LAR-programmet. Legene som har ansvar for behandlingen til disse barna beskriver lange måneder i smertehelvete for de små.

Barna rister og skjelver slik av abstinensene at det oppstår gnagsår, de sliter med å ta til seg mat, amming er for mange helt utelukket. Nyfødte barn trenger mye nærhet og ro, men disse barna takler ikke berøring og skriker ukontrollert.

De må medisineres med morfin mange ganger i døgnet de første ukene, og etter hvert avruses. Enhver rusavhengig kan fortelle hvor grusomt perioden med avrusning er. Dette marerittet opplever nært to «fulle skoleklasser» med babyer i hvert år. Vi har ikke gjort nok for å stoppe det.

Rusforskere og fagfolk på rusfeltet i Helsedirektoratet, ofte med spesialfeltet rusproblematikk for voksne, har stått i bresjen for de norske anbefalingene om å fortsette å tilby LAR for gravide rusavhengige. Det er viktig å ivareta mor og hennes behandling i graviditet, og hjelpe henne slik at hun kan ta vare på sitt eget barn. Men kan vi virkelig slå fast at mors LAR-behandling ikke skader de nyfødte eller gir senskader?