UTDØENDE RASE: Vanlige arbeidsfolk er en utdøende rase i politikken, skriver stortingsrepresentant (Frp) og bilmekanikerr Jan Arild Ellingsen i dette innlegget. Foto: Stortinget  
UTDØENDE RASE: Vanlige arbeidsfolk er en utdøende rase i politikken, skriver stortingsrepresentant (Frp) og bilmekanikerr Jan Arild Ellingsen i dette innlegget. Foto: Stortinget  Vis mer

Stortingets broilerfabrikk

Stor avstand til de menneskene man er valgt til å representere har en rekke negative konsekvenser.

Meninger

Et liv på solsiden gir dårlige forutsetninger for å se samfunnets skygger. Har arbeidslivet ditt utelukkende bestått av godt betalte politiske verv er det vanskelig å sette seg inn i hverdagen til folk flest.

Å sende sine egne barn på privatskole gir et dårlig utgangspunkt for å se problemene i den norske fellesskolen. En dyr helseforsikring gjør at norsk helsevesen plutselig ikke angår deg direkte. Jeg kan garantere deg at både alenemoren som sliter med å få endene til å møtes og minstepensjonisten som møter utakk og vansker etter et hardt liv har litt av hvert å si om norsk politikk. Jeg kan også garantere deg at disse menneskene ikke er enige i verdensbildet de fleste norske topp-politikere fremsetter. Det hjelper lite om politikerne hevder at Norge er «verdens beste land å bo i» dersom du må ta opp forbrukslån for å betale NRK-lisensen.

Vanlige arbeidsfolk er en utdøende rase i politikken. Rundt 80 prosent av dagens storting har høyere utdannelse, og andelen har økt de siste årene. Til sammenlikning har bare 30 prosent av folket høyere utdannelse.

Stor avstand til de menneskene man er valgt til å representere har en rekke negative konsekvenser. Hvordan kan en person som stort sett bare har hatt politikk som «arbeid» kunne forholde seg til de utfordringer vanlige mennesker møter i sin hverdag? Stortinget har som lovgivende forsamling et tungt ansvar for å vite hvordan lovene faktisk vil fungere i det virkelige liv.

Og andelen politiske broilere, personer uten noen form for yrkesbakgrunn, har økt kraftig de siste årene. I perioden 2005- 2013 økte kategorien «partiansatte og studenter/øvrige» fra rundt 20 til om lag 60 representanter. Næringslivsorganisasjonene har uttrykt bekymring over at andelen stortingsrepresentanter med næringslivsbakgrunn synker vesentlig, og ordinære arbeidstakere skyves til siden til fordel for personer som har gått skolen i ungdomspartiene.

Jeg tror ingen går inn i politikken uten idealisme og et ønske om å forandre verden til det bedre. Det er også positivt at vi har engasjert ungdom som tidlig velger å bli medlem i partienes ungdomsavdelinger. Det er likevel et problem om store velgergrupper ikke representeres på Stortinget og utelukkes fra representasjon. Politikk bør ikke foregå i en elitistisk boble langt unna vanlige folks hverdag. Dersom det kreves årevis med politisk skolering og en bachelorgrad for å kunne velges inn på Stortinget, har vi mistet en viktig del av demokratiet.

Det er en rekke teorier på hvorfor vi har fått flere politiske broilere i norsk topp-politikk. En del av forklaringen er uten tvil medias rolle de siste årene. Vanlige mennesker gjør feil, og en politiker som har levd et ordinært liv vil med stor sannsynlighet ha tatt noen uheldige valg. Senterpartiets Åslaug Haga måtte eksempelvis trekke seg ut av norsk topp-politikk som følge av et massivt mediepress i kjølvannet av en mindre reguleringssak. Spørsmålet er om vi bare ønsker politikere som utelukkende har spist vafler på bedehuset eller politikere som faktisk har levd et liv? Jeg for min del foretrekker lover laget av, og for, vanlige mennesker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook