SKAL ERSTATTES: Nåværende sivilombudsmann Arne Fliflet går av ved kommende årsskifte, og Stortinget er på jakt etter hans etterfølger.
Foto: Bjørn Langsem/DAGBLADET.   .
SKAL ERSTATTES: Nåværende sivilombudsmann Arne Fliflet går av ved kommende årsskifte, og Stortinget er på jakt etter hans etterfølger. Foto: Bjørn Langsem/DAGBLADET. .Vis mer

Stortingets vaktbikkje

Stortinget skal med det første velge nye Sivilombudsmann. Det er en oppgave presidentskapet ikke bør ta lett på.

Kommentar

En av kontrollørene av kontrollørene i det norske system skal få et nytt ansikt. Sivilombudsmann Arne Fliflet går av ved årsskiftet, og Stortinget famler etter en ny. Torsdag lyste presidentskapet ut stillingen, som om det er en hvilken som helst direktørjobb. Stortinget voktes nok av løver, men det er Sivilombudsmannen som er Stortingets vaktbikkje. Han er kontrollør av forvaltningen, valgt av Stortinget. Jeg syns ikke det er en stilling for headhunterfirmaer.

Det er rett nok ikke en stilling som er utsatt for stor omløpshastighet. Det er snart et kvart århundre siden forrige skifte. Norge er blitt annerledes i mellomtida. Stortinget må søke etter ombudsmannen i et mer uoversiktlig terreng enn før. Stortinget i seg selv har også forandret seg. Representantene er yngre, har en mer mangfoldig utdanningsbakgrunn. Men de representerer større enfold politisk, ideologisk og erfaringsmessig. Kanskje er det naturlig for dem å henvende seg til et marked etter en av sine fremste tillitsmenn?

Det er i alle fall viktig at presidentskapet kommer fram til en kandidat hele Stortinget kan slutte opp om. Alle de tidligere ombudsmennene er valgt enstemmig. Det sikrer legitimiteten når ombudet skal gå forvaltningen etter i sømmene. Det understreker også at sivilombudsmannen er en person, med personlig ansvar, og ikke et stort, ansiktsløst byråkrati på siden av forvaltningen. Som ombudsmann Arne Fliflet pleier å si: Ombudsmannen skal være et menneskelig korrektiv til et upersonlig byråkrati.Det er derfor også vesentlig at Sivilombudsmannen ikke dynges ned av administrative oppgaver. Han eller hun skal ha mulighet til personlig å løse de oppgavene som er pålagt ombudet ved lov og andre regler. Han skal ha alminnelig tillit, sunt omdømme og innsikt i statsforvaltningen, ble det sagt i Stortinget da stillingen ble opprettet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er en forutsetning at stillingen besettes av en person med god juridisk utdannelse og erfaring, og sikker sans for politisk tankegang. Ombudsmannen skal kontrollere gjennom lov, men også gjennom skjønn. Historisk kom imidlertid Sivilombudsmannen først, og lovene etterpå. Dette var i de år da vi hadde en omfattende konstitusjonell debatt her i landet, som følge av at forvaltningen begynte å svelle under det sosialdemokratiske styret etter annen verdenskrig da velferdsstaten tok form. Forvaltningen styrte mer og mer gjennom fullmakter, og enkeltborgerne kom oftere i kontakt - og tidvis konflikt - med forvaltningen. For å styrke kontrollen, fikk vi forvaltningsloven og offentlighetsloven. Sivilombudsmannen skal påse at forvaltningen handler i henhold til begge. Slik fikk «den lille mann» en billig måte å hevde retten sin på overfor byråkratiet.

Sivilombudsmannen har vært en suksess. År om annet får ombudet 3000 henvendelser, og om lag halvparten blir undersøkt av ombudsmannen selv eller hans 38 jurister. Men ombudsmannen er ikke like nærværende i borgernes bevissthet som andre demokratiske institusjoner, som domstoler, storting og regjering. Ja, Riksrevisjonen er vel også mer i offentlighetens lys nå. Ombudsmann Fliflet har levd etter det wallenbergske dictum om å være, men ikke synes. Noen ser ham som talsmann for landets kverulanter, men han er i høyeste grad folkets forsvarer og skal sørge for at Stortingets vilje blir respektert i departementskontorene.

På denne bakgrunn er det merkelig hvor lite forskningen har brydd seg om ombudet. Det sies at landets styre er blitt mer rettslig. Men statsviterne har i beskjeden grad befattet seg med institusjonen. Og selv om uttalelsene fra ombudet brukes som rettskilde enkelte ganger når Høyesterett avsier sine dommer, har ikke de rettslærde ved våre mange juridiske fakulteter interessert seg for stillingens juridiske og statsrettslige funksjon. Et mulig unntak er professor Jan Fridthjof Bernt i Bergen, som er uopphørlig opptatt av hvordan offentligheten fungerer.Nå venter offentligheten i spenning på hva Sivilombudsmannen vil si om statsråd Listhaugs lister. Han bør si at de bør være offentlige, og at det ikke er større grunn til å verne slike forretningshemmeligheter hos oss enn i andre demokratiske land.

Så bør vel heller ikke ombudsmann Fliflets erfaring fra 23 års virke gå tapt for offentligheten. Kanskje tida er inne for Stor tinget til å opprette et annet ombud, som kontrollerer representantene, slik britene har med sin Parliamentary commissioner for standards. Han eller hun slår ned på representanter som i sin gjerning bryter med regler og etikk, og passer på at opplysningene i registeret over oppdrag og økonomiske bindinger er fyllestgjørende. I Stortinget måtte han eller hun også passe på at et framtidig lobbyregister er à jour. Britene fikk ombudet i 1995. Det ville være greit å få ei slik vaktbikkje også hos oss før en ny skandale lik pensjonsutbetalingene for noen år siden, dukker opp.