Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Storverk om staten

Det er ikke mange som vil kaste seg over denne mursteinen på nær 500 sider med 699 fyldige fotnoter. Det er synd, men av en eller annen grunn er det en sørgelig liten krets som vet å sette pris på for eksempel organisasjonskartet for Utenriksdepartementet i 1909, 1914, 1922 og 1939.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvem kan med hånda på hjertet si at de visste at departementet i 1914 hadde to avdelinger, Den almindelige avdeling og Sjøfartsavdelingen, og at den siste besto av Sjømannskontoret og Kontoret for navigasjons- og maskinistvesen?

Sikkert ikke dagens departementsråd. Nå vet han det også. Det er lenge siden det luktet smøreolje i Victoria terrasse. Allerede ved omorganiseringen i 1922 gikk avdelingen ut av departementet.

Fine navn

Også i noteapparatet fins gullkorn. I note 634 står å lese:

«Det var schwung over mange av navnene til de høyere ansatte i Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten. Foruten Stjernstedt Esmarch og Cæsar Aubert , kom de senere ekspedisjonssjefene Christoffer Georges Johan von Tangen , William Malthe Johannessen og Christoffer Fürst Smith . Vår første utsending i Paris etter 1905 het Fredrik Hartvig Herman Wedel-Jarlsberg og i St. Petersburg Karl Peder Boguslaw Herman Wedel-Jarlsberg . I 1934 ble Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne sendemann i Washington. Han ble dessuten den første med tittel av ambassadør.»

Hører du Wollebæk, en dobbelt v i voll og en bekk med æ og én k er ikke mye å slå i bordet med. Men det er også fotnoter av et helt annet slag, nummer 405, 412 og 449 inneholder tunge argumenter mot tidligere framstillinger av Riksrevisjonen og revisjonssaken.

Lun ironi

Det skal egentlig lukte stempelputer og tørt støv av bøker som dette, men det gjør ikke det av denne. Her ligger det alltid en lun ironi på lur. Gjøvik-advokaten Johan Castberg framstår som en ruvende skikkelse, og man kan humre over tidligere tiders organisering.

I dag snakkes det både om den segmenterte og den fragmenterte staten, men hva skal vi si om Departementet for sosiale saker, handel, industri og fiskeri i 1913, som besto av tre avdelinger: Den alminnelige avdeling, Sosialavdelingen og Medisinalavdeling?

I tillegg til historiske realopplysninger er en rekke nyttige og talende kjensgjerninger syntetisert, for eksempel at det sentrale statsapparatet i 1935 besto av 750 personer, mens det var 70 i 1815.

Andre interessante tallopp-lysninger er at departementene hadde 30000 journalnumre i 1819, mens tallet hadde steget til 450000 i 1935. Saker behandlet i statsråd var imidlertid om lag 3000 per år i 1818 som i 1939.

I den interessante innledningen har Kolsrud også lagd en tabell for statsrådenes embetstid etter Jens Arup Seips periodisering av norsk historie. Den viser at i embetsmannsstaten fra 1814- 1884 satt en statsråd i elleve og et halvt år, i den parlamentariske flerpartistaten fra 1884- 1935 to og et halvt år, mens embetstida under Arbeiderparti- eller ettpartistaten fra 1935- 1963 var seks år.

Søknad om pensjon

Ole Kolsrud forteller også at den første saken i det første regjeringsmøtet 2. desember 1814 gjaldt en søknad om pensjon fra sokneprest Christian Fredrik Fleischer, som hadde vært misjonær på Grønland fra 1805 til 1812. Førstearkivaren oppsummerer: «Den ferske norske regjeringen anså imidlertid ikke at dette vedkom den, men henviste soknepresten til den danske regjeringen.»

Avslutningsvis reiser Kolsrud noen viktige spørsmål i forbindelse med overgangen fra papir-arkiver til elektroniske arkiver som det er vel verdt for flere enn arkivverket å tenke grundig gjennom.

Nei, i år er saken klar. Uten «Maktens korridorer» i sekken blir nissen vist på dør. Det er parolen i Oslo øst.

Hele Norges coronakart