HYBRIDBUDSJETT:  Jonas Gahrr Støre  og Marianne Martinsen frir til Venstre i Ap's budsjettforslag. De foreslår avgiftslette på hybridbiler.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HYBRIDBUDSJETT: Jonas Gahrr Støre og Marianne Martinsen frir til Venstre i Ap's budsjettforslag. De foreslår avgiftslette på hybridbiler. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Støre mot sentrum

Venstre og KrF har fått et budsjett de kan like. Bare synd at det er Ap's.

Kommentar

I flere måneder har Jonas Gahr Støre tenkt høyt om både det ene og det andre. En stund ble det forvekslet med at han også tenkte nytt om politikk. Var han ørlite mer positiv til kontantstøtte enn forgjengeren, en millimeter grønnere? Lente han mer mot sentrum enn til venstre?

Noen svar fikk vi i går. Jonas Gahr Støres første budsjett er til forveksling likt Jens Stoltenbergs siste. Om de to har forskjellig form, må man bruke spett for å skille innholdet. Det er ikke overraskende. En Ap-leder endrer ikke kurs på egen hånd. Hver minste justering må forankres på dekk, i partiorganer og ikke minst landsmøtet.

Likevel er det alternative budsjettet en pekepinn om hvor den nye lederen ønsker å plassere Ap i det politiske landskapet med en blå regjering. Ap hadde fordelen av å legge fram sitt budsjett etter uker med storm rundt statsbudsjettet. Støre visste ikke minst hvor smertepunktene er for samarbeidspartnerne i sentrum og tilbyr dem lindring der regjeringen gjør vondt. Han har små forhåpninger om tilnærming i denne perioden, men alternativet ligger der for sentrumsvelgere som opplever det blå budsjettet som pinefullt.

På den annen side har sentrumspartiene nå fått en gave. De kan i innspurten legge Ap-budsjettet på bordet og vise hva regjeringen konkurrerer med. Det er selvfølgelig ingen reell trussel i den forstand at sentrumspartiene kan skifte side. De fire partiene har en samarbeidsavtale som de er bundet av, om ikke til evig tid, så i hvert fall til første budsjett. Alt annet ville bety døden for det borgerlige samarbeidet. Men begge sider har en lengre horisont. Selv med 40 prosent, som Ap i det siste har vaket rundt i meningsmålingene, vil ikke partiet gjenvinne makta uten å bevege sentrum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det store slaget står om skatt. Regjeringens rause kutt i formuesskatten har skapt harme og økonomers hoderysting. Ap reverserer skattekuttene og rykker tilbake til 2013-nivå. Dermed har partiet flere milliarder til blant annet kommunene, til klimatiltak og samferdsel, men ikke minst er det viktig for Ap å synliggjøre at skattekuttene tar fra andre poster. Mens de blå framstiller skattekuttene som en dråpe i det store budsjetthavet, er i praksis brorparten av budsjettet bundet opp og slaget står om en mindre andel, som Venstre og KrF slåss desperat om å omdisponere.

Finansminister Jensen hevder at Ap dermed øker skattene betydelig. Det er for så vidt sant hvis hennes skattekutt går gjennom uendret, men folk flest har fått med seg at kuttene ikke gjelder dem. Meningsmålingene tyder på liten bekymring for at de rikeste må betale skatt som før.

Økonomisk styring er Ap-budsjettets overskrift, alt annet er pynt. Ap har tradisjonelt stor tillit på det området, men er sårbar i ei tid da økonomien må bli mindre oljeuavhengig, et av de blås fremste ankepunkter i valgkampen. Ap snur kortet mot regjeringen og mener at de blå har gjort Norge mer oljeavhengig ved å forsyne seg grovt av oljefatet. Den offentlige pengebruken vokser mer enn økonomien, ikke mindre som lovet.

Resten av Ap-budsjettet nuller ut flere mer upopulære og omtalte kutt, som i barnetillegget for uføre og den kulturelle spaserstokken. Men når det gjelder asylpolitikk er Ap, som vanlig, full av gode ord og lite konkret handling. På det punktet er storkoalisjonen på Stortinget, hvori opptatt Frp, i hovedsak enig om dagens restriktive politikk.

Trolig ville KrF og dels Venstre hatt lettere for å bli enig med Ap enn regjeringen ut ifra hovedtrekk og enkeltposter. Det er ingen spekulasjon, det er bare å legge partiprogram og alternative budsjett ved siden av hverandre. Slik har det vært lenge, men den politiske avstanden har tvert imot vokst under de rødgrønne.

Det er dette gapet Støre vil bygge bru over. På lengre sikt er Ap nødt til å endre den politiske historien som tross enighet på kjerneområder gjør et samarbeid umulig. Det er hva som skjedde på høyresiden etter møysommelig arbeid over lengre tid. Å gjøre Frp spiselig for Venstre og KrF, har vært en langt større jobb enn å få Ap?s kvinnebevegelse til å svelge kontantstøtten.

I sitt første budsjett har Støre den takknemlige jobben å stryke de mest omstridte forslagene i regjeringens budsjett. Det er populært i øyeblikket, men i det lange løp holder det ikke med motstand mot regjeringen. Det har regjeringen vist.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook