NEI TIL NARKOTIKA Forbudet mot narkotika har høy legitimitet i folket. Denne sosiale kapitalen er narkotikapolitikkens viktigste ressurs, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nina Ruud
NEI TIL NARKOTIKA Forbudet mot narkotika har høy legitimitet i folket. Denne sosiale kapitalen er narkotikapolitikkens viktigste ressurs, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nina RuudVis mer

Større oppslutning enn Grand Prix og julekvelden

Nesten ni av ti voksne, svarte at de er i mot legalisering av hasj.

I Dagbladet lørdag 27. januar skriver advokat Anne-Kristine Bohinen, med usedvanlig bred penn, at kriminalisering av narkotika ikke har legitimitet. Og at den enkeltes valg mellom hasj og alkohol utelukkende er et personlig valg.

Det er fristende å bruke like bred penn i et tilsvar: Stort mer feil går det ikke an å ta. I en Sentio-undersøkelse fra juni 2010 ble et representativt utvalg spurt om de er «for eller mot at det skal være lov å selge, ha eller bruke hasj i Norge». 88 prosent, nesten ni av ti voksne, svarte at de er i mot. SIRUS har jevnlig gjort tilsvarende undersøkelser blant ungdom. I 1998 svarte 12,1 % av de spurte at de var for legalisering av cannabis. I 2008 var tallet 6,8 prosent. Dette er ekstreme tall i et pluralistisk samfunn! Nesten ingen sak eller institusjon har slik folkelig oppslutning. Ikke en gang regjeringen, Grand Prix, kristendommen eller håndballdamene kan matche dette. Muligens kan Kongehuset eller julefeiringa vise til tilsvarende oppslutning.

Forbudet mot narkotika har høy legitimitet i folket. Denne sosiale kapitalen er narkotikapolitikkens viktigste ressurs. Forbudet er effektivt der det skal ha en effekt, nemlig å få færrest mulig til å teste narkotika og færrest mulig som regelmessige brukere. I europeiske undersøkelser kommer Norge best ut når det gjelder andel unge som har prøvd eller bruker illegale stoffer, og tallene har gått nedover det siste tiåret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Undertegnede har av ulike grunner vært med på «et hav av» foreldre- og voksensamlinger; som klassekontakt, FAU-medlem, leder av en fotballklubb på Oslo øst og leder for en nasjonal barneorganisasjon. Slike møter utgjør ikke et representativt utvalg i statistisk forstand, men det dreier seg om mange mennesker. Aldri har det skjedd på noen av disse møtene at et eneste menneske har reist seg opp og sagt at nå bør narkotika bli mer godtatt eller lettere å få tak i. Når jeg skriver «aldri», er ikke dette et løst anslag. Det er en presis opptelling. Det betyr aldri. Ingen. Zero.

Både voksne og unge bekymrer seg for at narkotika skal få innpass i oppvekstmiljøet. Ikke fordi alle vet så veldig mye om stoffenes kjemiske egenskaper. Voksne er bekymret fordi ett rusproblem, alkoholen, er mer enn nok for en gjennomsnitts forelder å tenke på. Ingen ønsker seg flere. Skepsisen mot narkotika er uttrykk for en sunn føre-var-holdning.

Norsk ruspolitikk bygger på en velprøvd balanse mellom felles rammevilkår som samfunnet setter, og den enkeltes valg. Dette har gitt gode resultater i form av lavt forbruksnivå, både for alkohol og illegale stoffer. Våre grunnleggende valg i ruspolitikken er de beste for å forbedre de svakere sider av politikken.