Trakasseringen som kvinnelige folkevalgte forteller om i Norge, er en del av et stort globalt problem som gjør at mange jenter mister motet og lysten til å ta lederroller.
Med dagens utvikling vil nesten ingen av oss rekke å oppleve full likestilling mellom kjønnene. Global Gender Gap Report 2018 anslår at det vil ta fra 60 til 170 år, avhengig av hvor i verden man bor, før vi oppnår reell likestilling.
Skjevhetene er særlig tydelige når vi ser på lederposisjoner i samfunnet globalt. Tall viser at bare hvert fjerde parlamentsmedlem i verden er kvinne og at bare 18 prosent av alle verdens statsråder er kvinner. Hver fjerde bedrift i verden har ingen kvinner i lederstillinger i det hele tatt, og bare fem prosent av de administrerende direktørene i verdens 500 største bedrifter (Fortune Global 500) er kvinner. Paradoksalt nok viser studier samtidig at bedrifter der en kvinne er øverste sjef, har bedre lønnsomhet.
Hva står i veien for at jenter i verden får like muligheter til makt og innflytelse som gutter? Det er i hvert fall ikke jenters egne ambisjoner. Plan International og Geena Davis Institute on Gender in Media har intervjuet 10 000 jenter og unge kvinner i 19 forskjellig land om kjønn og ledelse. Resultatene er presentert i rapporten «Taking the Lead – Girls and Young Women on Changing the Face of Leadership» og viser at de fleste jenter ønsker å ta lederansvar på et eller annet nivå, men at de møter store barrierer underveis.
Jentene vi har intervjuet viser mye mer selvsikkerhet og tro på eget potensial enn det myten sier. Nesten to tredjedeler forteller at de er trygge eller veldig trygge på egen evne til å lede. Bare fem prosent sier de ikke har tro på egne lederevner. Hele 76 prosent av jentene sier de ønsker å bli ledere i yrkeslivet, i lokalsamfunnet eller i landet sitt.
Se hvordan kvinnene nå inntar IT-studiene
Intervjuene viser imidlertid at jentene ser store utfordringer med å bli ledere. 60 prosent mener at kvinner må jobbe hardere enn menn for å få respekt og at kvinner generelt får krassere kritikk enn menn. 94 prosent mener at kvinnelige ledere ikke blir like godt behandlet som menn i samme posisjon. Like mange mener at en kvinnelig sjef vil komme til å oppleve uønsket fysisk kontakt.
Dypt forankrede kjønnsnormer og diskriminering påvirker jenters ambisjoner og begrenser hva de ser som mulig og passende for dem. En studie omtalt av magasinet Science i 2017 viser at jenter begynner å miste troen på egne evner og talenter allerede fra de er seks år. Undersøkelsen til Plan tegner et mindre pessimistisk bilde, men viser at jenters ambisjoner svekkes med alder og erfaring; de setter seg lavere mål jo mer de blir klar over alt som står i veien for dem.
Ifølge jentene spiller familie og lokalsamfunn en viktig rolle for deres vilje til å ta lederoppgaver. Rollemodeller og støtte fra familien og andre bidrar til å bryte ned kjønnsstereotyper. Selv om det i seg selv ikke er nok til fjerne barrierene, er det vanskelig å følge egne ambisjoner uten å ha familien på laget. Tenk på Malala og støtten hun har fått fra sine foreldre.
Visjon, virkelighet – og cash
DebattØnsket om å lede svekkes også for jenter som blir tidlig gift. Hvert år blir 12 millioner jenter i verden gift før de fyller 18 år. For dem øker sjansen for å droppe ut av skolen og bli hjemmeværende i stedet for å delta i yrkesliv og politikk. Dette er en av mange grunner til at Plan prioriterer kampen mot barneekteskap og arbeider i titusener av lokalsamfunn med å legge bedre til rette for at jenter får en tryggere oppvekst, utdanning og arbeid.
Like muligheter til makt og innflytelse for jenter og gutter må til om vi skal oppnå FNs bærekraftsmål. Ifølge Journal for International Affairs (2017) har land som ledes av kvinner, og der kvinner og menn er mer likestilte, større økonomisk suksess, myndigheter som er mindre korrupte og samfunn med høyere livskvalitet. Vi kan ikke leve med at så mange jenter med ambisjoner gir tapt for diskriminering og trakassering. Jo flere lederkandidater vi har, jo bedre ledere vil vi få.
I intervjuene knytter jenter ledelse i stor grad til samarbeid, sosial rettferdighet og likestilling. De rangerer mellommenneskelige ferdigheter, vennlighet og rettferdighet høyere enn mer tradisjonelle forestillinger om ledelse som makt, ambisjon, status og hierarki. Jentenes definisjon av lederskap handler om å utrette noe for andre, ikke få andre til å utrette noe for deg. Det er en lederstil verden trenger mer av.
