Det var nok flere som reagerte med vantro på nyheten om at den ungarske presidenten, Victor Orban, vil legge ned kjønnsstudier på universitetene. Det er ikke tilfeldig at dette skjer nettopp her: Ungarn ble på en likestillingsindeks i 2017 rangert på siste plass blant EU-landene i selskap med Hellas og Slovakia. Kun 9,7 prosent av parlamentarikerne er kvinner. Ingen kvinner er del av Orbans regjering. Men motstanden mot kvinnefrigjøring og kjønnsforsking strekker seg langt utover Ungarn.

Etter FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1994 og FNs befolkningskonferanse i 1995, der det ble gjort viktige fremskritt for likestilling mellom kjønn og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, har konservative, religiøse krefter mobilisert motstand.

Den såkalte «anti-gender» bevegelsen er transnasjonal og bredt sammensatt av høyrepopulistiske krefter. De har et tradisjonelt syn på kvinne, kjønn og familierollen i samfunnet til felles, og ser på kvinnefrigjøring og likestilling mellom kjønn som en trussel mot samfunnet.

Agendaen omfatter også motstand mot abort og kvinners kontroll over egen reproduksjon, seksualundervisning, og antidiskriminering. Underliggende er konspirasjonen om at kvinne- og LHBT aktivister er ute etter å bryte ned samfunnet.