Støtte til Erlend Loe

Tanken, Erlend Loe, er at du skal klippe ut denne artikkelen og bruke den som vedlegg til dine søknader om støtte til en sydhavs- tur med venner. Da jeg leste om ditt prosjekt, som det jo heter i vår tid, reagerte jeg først som en gjennomsnittlig fremskrittspartist, nemlig med latter, men jeg så begynte jeg å tenke over saken...

  • Her følger min uttalelse:
  • Det er ikke en sosiolog, psykolog eller sosialantropolog som søker. Det er en forfatter, en kunstner, og det er poenget: Knapt noen kan formidle verdier bedre enn nettopp forfattere og kunstnere. Deres språk er kanskje det nærmeste vi kommer verdienes eget språk, denne merkelige - ofte motsetningsfylte - sammenblandingen av fornuft og følelser, denne insisteringen på sanselighet i kampen for å finne et uttrykk.
  • Dette er langt fra forskerens språk. Og de av oss som har forsøkt både romanens og journalistikkens språk, vet at avstanden kan være uoverstigelig. Det er to svært ulike måter å nærme seg tilværelsen på, ganske enkelt.
  • Vi trenger begge, men Erlend Loes opplegg er originalt og kan bli nyskapende i den forstand at det er et bevisst forsøk som ikke skal ende i en rapport, eller en reportasje, men i en fortelling. Og denne uttalelsens hovedanliggende er at det i fortellingen ligger noen muligheter til å formidle vesentlige sider ved livet som rapportene ikke kan berøre; fortellingen favner ikke bare videre, den rommer mer, ja, henter ofte sin legitimitet nettopp i evnen til å si noe om det unevnelige - det uforståelige. Fortellingen kan berøre erfaringene med et språk fylt av rikdom, fordi det vi ofte nikker gjenkjennende til, er alle tankene, bildene og assosiasjonene teksten gir oss.
  • I diskusjonen om verdikommisjonen har det vært forbausende liten oppmerksomhet omkring kunst og litteratur som verdiformidler, enda det er her våre verdi-speil får et språk.
  • Erlend Loes søknad bør imøtekommes med den største velvillighet.

Det er gjennom flere medier blitt kjent at forfatteren Erlend Loe har søkt Kulturdepartementet og flere private bedrifter om støtte til å realisere et nytt romanprosjekt. Hensikten er å organisere en ekspedisjon i Thor Heyerdahls fot-spor, blant annet med en besetning på samme alder som mannskapet på «Kon-Tiki». Av Loes uttalelser forstår jeg at han er fascinert av forskjellene mellom denne ungdomsgenerasjonen og hans egen. Ved å observere vennene og seg selv i en uvant situasjon håper han å kunne skrive om dette i en roman.