SIV JENSEN: 
Finansminister Siv Jensen (Frp) tør stille spørsmål
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
SIV JENSEN: Finansminister Siv Jensen (Frp) tør stille spørsmål Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Støtte til skeptikeren Siv Jensen

Siv Jensen tør å si imot «vitenskapen», derfor fortjener hun skryt.

Meninger

Er du i tvil om hvorvidt klimaendringene som er dokumentert de siste ti årene, er menneskeskapte? Ja, svarte Siv Jensen på Aftenpostens utspørringsprogram «2 mot 1» i går. Hun fortjener skryt, for det er ikke en enkel posisjon å innta.Jeg er ikke så god på klimapolitikk selv, men vet at hun her taler mot en lang, lang rekke bedrevitere. Hvis man googler «are climate changes man made», får man som svar at forskere mener det er «extremely likely» at endringene er menneskeskapte. 97 prosent av dem er enige. Til og med NASA skriver om noe de kaller en vitenskapelig konsensus.

I denne debatten er Siv Jensen et friskt pust. Hun stiller spørsmål ved «vitenskapen» og vekker til live gode minner fra filosofistudiene mine, som jeg faktisk ikke har tenkt så mye på i det siste.

Hva vet vi egentlig om verden? Hva kan vi vite? Hva kan vitenskaper som opererer med såkalte «objektive» metoder og observasjoner si oss om verden? Jeg husker at vi var enige om at filosofien er den primære vitenskapen, og at den viktigste konklusjonen er: Vi kan intet vite.

I filosofistudiet lekte vi med en rekke morsomme tankeeksperimenter: Vet du helt, helt sikkert at du ikke drømmer nå? Kan du vite at verden, slik du ser den, er verden slik den faktisk er? Når du snakker med andre mennesker, hvordan kan du vite at de ikke er roboter?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og når det kommer til den såkalte naturvitenskapen: Er språket deres, tallene, formlene, postulatene, egentlig noe annet enn metaforer, enn diktning? Jeg skrev selv om Paul Ric?ur i masteroppgaven min. Han understreker, om jeg husker rett, det er syv år siden, at naturvitenskapens språk faktisk er mindre troende til å fange verden fordi det er så statisk og låst. Diktningens og filosofiens språk, derimot, er lekent og dynamisk og fører med seg en slags grunnforskning om verden. I poesien tenker man nytt. Hele tiden.

Når Siv Jensen sier at hun ikke er sikker på om klimaendringer er menneskeskapte, burde det faktisk være helt ukontroversielt.Hva kan vi egentlig vite om slike sammenhenger? Og videre: Hva er, satt på spissen, klimaet? Eller for den saks skyld mennesket? Har mennesket noen reell tilgang til klimaet, hva kan vi egentligvite om klimaet? Slike spørsmål trigger fantasien i mye større grad enn statiske titler om vitenskapelig konsensus.

Det er bare å se frem til at Siv Jensen implementerer den skeptiske holdningen på andre politikkfelt. For eksempel den nasjonale. Norsk kultur? Er det vitenskapelig bevist at vi har en menneskeskapt, norsk kultur? Hva er egentlig kultur? Hvis ikke vi vet hva kultur er, kan vi da vite noe om hva norsk kultur er for noe? Hvis vi ikke vet noe om hva det norske er, kan vi da si noe om nordmenn? Hva er egentlig en nordmann?

En annen mulighet er helsepolitikken. Jeg er klar over at «vitenskapen» mener at alternative metoder ikke fungerer. Til og med søsteren til Snåsamannen mener han bare farer med tull. Men det er for enkelt. Har vi en tilstrekkelig åpen og holistisk forståelse av helse? Er det helse å være «frisk» og samtidig ha mange unaturlige stoffer innabords, eller er helse noe annet, noe som krever at man må tenke større på hva mennesket er, her i naturen, her på planeten? Vi har vel bare så vidt begynt å tenke på forholdet mellom planetens og vår egen helse.

Her er det mye å se frem til. Med en tydelig skeptisk profil vil Siv Jensen og FrP tilføre norsk politikk en ny og etterlengtet dimensjon.

----

teksten er tidligere publisert på Minerva

Lik Dagbladet Meninger på Facebook