Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Coronaviruset:

Støtte uten betingelser en dårlig idé

Kontantstøtte til næringslivet gis uten krav om utbyttebegrensning. Det er lite fornuftig å legge opp til en ordning som åpner for misbruk.

UTBYTTESTOPP: Når staten bruker 20 milliarder i måneden på å holde private foretak flytende, er det ikke urimelig om mottakerne forplikter seg til å stanse utdeling av utbytte eller avstå fra lønnsfest for noen få. 
Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix
UTBYTTESTOPP: Når staten bruker 20 milliarder i måneden på å holde private foretak flytende, er det ikke urimelig om mottakerne forplikter seg til å stanse utdeling av utbytte eller avstå fra lønnsfest for noen få. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Det er bred enighet på Stortinget om kontantstøtte til næringslivet som i første omgang (tre måneder) vil koste 50 milliarder kroner. Hovedmålet med ordningen er å redde bedrifter som er hardt rammet av coronakrisen fra å gå konkurs. Foretak som staten har pålagt å stenge, vil få dekket inntil 90 prosent av sine uunngåelige, faste utgifter. Bedrifter som ikke er pålagt å stenge, men likevel opplever en reduksjon i omsetningen på 30 prosent eller mer, vil få kompensasjon etter en egen beregningsnøkkel. I tillegg kommer flere spesialordninger.

HURTIGRUTA CARGLASS: Morten Bjørlo, admistrerende direktør i Hurtigruta Carglass, frykter at regjeringens «kontantstøtte til bedrifter» vil havne i lomma på utleierne. Vis mer

Med unntak av Rødt, vil alle partier stemme for denne pakken. Det betyr ikke at enigheten er så kompakt som stemmetallene kan tyde på. Både Arbeiderpartiet og SV har viktige innvendinger når det gjelder betingelsene for kontantstøtte.

Stortinget ble enig om at det skal være offentlighet om hvilke foretak som mottar statlig kontantstøtte. Regjeringen mente det var «unaturlig» og i strid med personvernet. At Stortinget feide det til side, er bra. Å hemmeligholde hvem som mottar store summer fra felleskassa, ville skadet ordningens legitimitet.

Liknende problemer er knyttet til aksjonærutbytte, lederlønninger, bonuser og oppsigelser. Her har SV, Rødt og Ap ikke fått gjennomslag for ulike forslag som ville gitt kontantstøtten strammere betingelser og bredere politisk aksept. De andre partiene har i stedet prioritert tempo og vist til at et utbytteforbud kan ramme endel menneskers lønnsinntekt.

Når staten bruker 20 milliarder i måneden på å holde private foretak flytende, er det ikke urimelig om mottakerne forplikter seg til å stanse utdeling av utbytte eller avstå fra lønnsfest for noen få. Utbyttebegrensning har vært gjennomført tidligere (under finanskrisen i 2008), og det er heller ikke vanskelig å finne unntaksregler der det er nødvendig.

For de aller fleste bedrifter er utbytte helt fjernt. De har nok med å overleve. Likevel er det lite fornuftig å legge opp til en ordning som åpner for misbruk. I Oslo omsettes håndsprit nå for literpriser som ligger godt over fornem konjakk. Selv om de økonomiske tapene trolig vil være små ved misbruk av den vedtatte ordningen, har klare betingelser for økonomisk støtte en betydelig politisk egenverdi. I en nasjonal dugnad må alle bidra og godta reguleringer. Det må også omfatte aksjeeiere.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!