8. MARS: 10 000 mennesker samlet seg på Youngstorget i Oslo sentrum under markering av den internasjonale kvinnedagen 8. mars i fjor. 
 



Foto: Berit Roald / NTB scanpix
8. MARS: 10 000 mennesker samlet seg på Youngstorget i Oslo sentrum under markering av den internasjonale kvinnedagen 8. mars i fjor. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

8. mars-toget:

Støtter opp under slaveri, horekunder og halliker

FRI og PION sammen for prostitusjon.

Meninger

Paroleforslaget «Sexworkers’ and trans rights = feminism», som FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold – har fremmet sammen med PION (Sexarbeidernes interesseorganisasjon i Norge), skal stemmes over på et møte i 8. mars-komiteen i dag 10. februar.

Hvorfor er det så provoserende å kreve at feministbevegelsen skal kjempe for prostituertes og transpersoners rettigheter? Problem nummer én er bruken av ordet «sexworker», som innebærer et syn på prostitusjon som et yrke og ikke moderne slaveri. Det andre store problemet, og det snedige med bruken av ordet sexarbeider, er at det innbefatter alle som har inntekt fra sexindustrien, inkludert halliker og andre profitører.

Parolen normaliserer prostitusjon og bygger opp under prostitusjonsindustriens interesser. Når PION sier de kjemper for «sexarbeidernes» rettigheter, er det i virkeligheten hallikenes rettigheter det er snakk om.

PION har klart å erobre definisjonsretten som talerør for prostituerte i det offentlige rom, og gir gjennom navnet sitt og uttalelsene sine inntrykk av å bestå av norske prostituerte. Dette er et falskt bilde. PION er ikke noen medlemsorganisasjon for prostituerte, men en lobbyorganisasjon for liberalisering av prostitusjonslovgivningen.

Ordet «sexarbeid» har fått gjennomslag i flere internasjonale organisasjoner etter langvarig påvirkning fra pro-prostitusjonsorganisasjoner, og mange velmenende mennesker har adoptert ordet fordi det høres mer respektfullt ut.

Men det er ikke respektløst å si at prostitusjon ikke er arbeid, det er å ta ofrene for den kyniske prostitusjonsindustrien på alvor. Kvinner som sendes Europa rundt som slaver for bakmenn, anser seg neppe som utøvere av et yrke. De opplever daglig vold og trusler, isolasjon og ekstrem kontroll, i tillegg til krenkelsene i selve sexhandelen.

I Tyskland ble hallikvirksomhet og bordelldrift lovlig i 2002. Før dette skjedde, reklamerte pro-prostitusjonslobbyen og politiske etterdiltere med at de prostituerte skulle få et bedre liv, med faglige rettigheter og helseforsikringer. Slutt på menneskesmugling og trafficking.

Ingenting av dette har slått til. Fortsatt kommer over 80 prosent av kvinnene i prostitusjonen fra Øst-Europa eller Asia. Legalisering som virkemiddel for å regulere sexindustrien har ikke virket. I stedet er det skapt en stor illegal industri, i skjul av de lovlige bordellene. De forespeilede rettighetene kan kvinnene på bordellene se langt etter.

Å definere prostitusjon som arbeid sikrer ikke prostituerte rettigheter, men er overmåte profitabelt for halliker og menneskehandlere.

Den sentrale liberale tenkeren John Stuart Mill mente at prostitusjon er ødeleggende for både kvinner og menn. Når de fleste nordmenn ser prostitusjon som et onde, er det fordi vi som Mill ønsker å beskytte de utsatte kvinnene og ikke ønsker å leve i et samfunn der menns humanitet korrumperes av å behandle kvinner som bruksgjenstander.

Den vanligste negative kritikken på forbrukernettsider for horekunder er at de prostituerte kvinnene ikke «ser ut til å nyte det», eller har nok innlevelse. Prostitusjon handler om at kundene kjøper seg retten til å ha sex med en person som ikke er engasjert, for hvorfor skulle hun ellers ta seg betalt? Samtidig er det en ønsket del av tjenesten at hun later som det ikke er penger involvert, at hun later som det er en gjensidighet i akten.

For andre horekunder er det nettopp tvangen og volden som gir tenning. I begge tilfeller bruker mannen økonomisk makt for å sette sine ønsker om utløsning over kvinnens.

Historien om hvordan Norge i 2009 kom fram til å forby sexkjøp dokumenterer at feministisk kamp faktisk virker. Sammenliknet med andre land har kvinner i Norden oppnådd en relativt høy grad av økonomisk uavhengighet og politisk makt.

Denne politiske makten har kvinner brukt til å stille politiske krav for å gjøre samfunnet bedre for kvinner og barn, til å oppnå rettigheter og begrense menns vold mot kvinner.

Kvinnebevegelsen definerte prostitusjon som vold mot kvinner; ikke bare mot dem som var direkte involvert, men mot alle kvinner fordi aksepten av prostitusjon er en aksept av at alle kvinner er potensielle slagsvarer. Sexkjøpsloven er derfor et resultat av feministers politiske mobilisering.

FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold – er arvtakere etter en lang og viktig kamp for lesbiske og homofiles anerkjennelse og rettigheter. Etter hvert som anerkjennelse og rettigheter har kommet på plass, har bevegelsen utvidet kampområdet til stadig flere seksuelle minoriteter.

Rettighetskampen har vært og er viktig, men det har nesten vært like viktig at den skeive bevegelsen på sitt beste har stått for mangfold og frihet, og representert et opprør mot kjønnskonvensjoner.

Når FRI nå mobiliserer for parolen som omtaler prostitusjon som et yrke, er det altså en tidligere frihetselskende bevegelse som går inn for moderne slaveri. Dette burde vekke oppsikt hos både tidligere og nåværende medlemmer.

Paroleforslaget der FRI og PION kobler sammen prostitusjon og transpersoner, gir inntrykk av at prostituerte tilhører en seksuell minoritet. Men hvis prostitusjon er uttrykk for kvinnenes egen seksualitet, hvorfor skulle de da ta penger for det? Prostitusjonsforsvarerne må bestemme seg for om de mener prostitusjon er et arbeid eller fornøyelse.

Kvinnegruppa Ottar mener i likhet med resten av feministbevegelsen at prostitusjon verken er arbeid eller fornøyelse, men slaveri, vold og utnyttelse.

Kvinnebevegelsen unner alle et liv uten prostitusjon, og krever at horekunder og bakmenn straffes for overgrepene de begår. Vi krever bedre helsetilbud, botilbud, oppholdstillatelse og flere og bedre tiltak for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon.

Kvinnegruppa Ottar har meldt inn paroleforslaget «Prostitusjon er slaveri – styrk hjelpetiltakene» til avstemningen i dag. Vi håper møtet vil samle seg om dette eller tilsvarende forslag, som bygger på kvinnebevegelsens syn på prostitusjon som overgrep mot kvinner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook