DEBATT

Støvet tørkes av det gamle totalforsvarskonseptet

Norge står overfor en mer utfordrende og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon enn på svært lenge. 

TRENER: - Det er nødvendig å styrke det gamle totalforsvarskonseptet, mener artikkelforfatteren. Her trener beredskapstroppen i politiet sammen med forsvaret og deres Bell-helikoptere på Ekebergsletta i Oslo i forrige måned. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TRENER: - Det er nødvendig å styrke det gamle totalforsvarskonseptet, mener artikkelforfatteren. Her trener beredskapstroppen i politiet sammen med forsvaret og deres Bell-helikoptere på Ekebergsletta i Oslo i forrige måned. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Verden er blitt mer utrygg. Våre nærområder er preget av krig, terrorisme og humanitære katastrofer. En ny sikkerhetspolitisk situasjon krever realitetsorientering i forsvarsplanleggingen.

Totalforsvaret ble utviklet etter den andre verdenskrig. Forsvaret av Norge skulle bygges både på et militært forsvar og en bred sivil innsats. Prinsippet var at samfunnets samlede ressurser skulle kunne mobiliseres for forsvaret av landet.

Oppløsningen av Sovjetunionen og Warszawapakten endret trusselbildet. Invasjonstrusselen mot Norge forduftet over natta. Beredskapsplaner ble puttet i skuffen, og beredskapstenkningen forvitret. Resten er historien om en beredskap i tornerosesøvn.

Norge har bråvåknet. Støvet tørkes nå av det gamle totalforsvarskonseptet. Og det er nødvendig. Norge står overfor en mer utfordrende og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon enn på svært lenge. Politikkens fremste oppgave er å hindre at historiens misgjerninger gjentar seg.

Sivil støtte til Forsvaret i krise og krig er kjernen i totalforsvarskonseptet. Store deler av vårt samfunn kunne under den kalde krigen settes på krigsfot.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer