Støyen - en kamp om NRKs framtid

Risikoen er at det etableres så mange kanaler at alle blir fattige, og at programinnholdet blir en evig reprise.

NRK radio og fjernsyn har en forbausende høy oppslutning i befolkningen, høyere enn sine kommersielle konkurrenter.

Ingen andre land med fri radio og TV kan vise til tilsvarende.

Man skulle tro at alt var såre vel, og at NRK lett kunne tåle litt støy rundt valget av ny kringkastingssjef.

Men støyen gjelder ikke bare valg av kringkastingssjef, det gjelder kampen om hvilken rolle NRK skal ha i fremtiden.

Einar Førde vurderes av de fleste som en inspirerende, fremtidsrettet og dyktig kringkastingssjef.

Mye av det som foregår nå, kan også ses på som kampen om hans ettermæle.

Skal han huskes som den kringkastingssjefen som førte NRK ut i det største underskudd bedriften har hatt, den første som satte i verk nedbemanning og oppsigelser og som la ned viktige deler av programskjemaet på NRK1 og NRK2?

Skal han huskes som den som, riktignok etter litt turbulens, pekte ut en riktig kurs mot fremtiden?

Eller vil han om noen år huskes som den som pekte ut gal kurs og endret NRK fra å være allmennkringkaster til å bli en kommersiell aktør på det digitale markedet?

Årsaken til NRKs problemer er at driftsnivået har økt gjennom de siste fem årene.

NRK har etablert NRK2, Alltid Nyheter, Alltid Klassisk, mPETRE, nrk.no, upunkt m.m. Denne driften er finansiert ved å selge eiendommer og ved å bruke midler øremerket til utbygging av nye distriktskontorer.

Styret og Kulturdepartementet krever nå et budsjett i balanse.

Da er det ikke midler til å produsere på dagens nivå både i NRK1, NRK2, P1, P2, PETRE, mPETRE, nrk.no, upunkt, Alltid Klassisk, Alltid Nyheter, Stortinget, Europakanalen, samtidig som man skal bevare Kringkastingsorkestret og alle distriktskontorene, bygge ut nye distriktskontorer, etablere samiske nyheter m.m.

Ved ikke å ha sikret finansieringen av de viktigste kanalene, NRK1, P1, P2 og PETRE, før man startet de nye tilbudene, risikerer NRK å grave sin egen grav. Det er i disse kanalene det norske folks lojalitet til NRK ligger.

Når man ser oppslutningen om NRK1 ved starten av dette året, blir det en nedtur, og et derpå følgende tap i markedsposisjon, å redusere tilbudet alt etter påske, men NRK1 har ikke råd til å holde en full sesong med underholdningsprogram, morgensendinger og ettermiddagssendinger for barn.

Til sommeren blir det reprise på reprise, og hva NRK1 har budsjett til til høsten, vet ennå ingen.

Heller ikke de nye tiltakene er finansiert.

NRK2 har kuttet i kulturtilbudet og i spesialnyhetene for utenriks-, økonomi og kultur.

NRK Metro er nedlagt, og det er usikkert om det er midler til videreutvikling av nye digitale kanaler.

En av NRKs styrker er et fantastisk produksjonsapparat, profesjonelt og med topp motiverte medarbeidere. I kommentarer om NRKs underholdningsprograms sterke posisjon påpeker både Andreas Wiese i Dagbladet og Anders Giæver i VG at årsaken til at Dan Børge Akerø lykkes på et helt annet nivå i NRK enn i TV2 er produksjonsapparatet rundt ham.

Den største feil NRK nå kan gjøre, er å ødelegge dette apparatet på grunn av en akutt økonomisk krise. Det er forskjell på å rasjonalisere og modernisere - og å rasere.

Det har tatt årtier å bygge opp denne produksjonskompetansen. Den er NRKs viktigste kapital. Faren er nå at også denne raseres, inkludert lojaliteten og entusiasmen hos medarbeiderne.

Dette betyr ikke at det er umulig å effektivisere både i programproduksjon, administrasjon og med en mer hensiktsmessig drift av distriktskontorene.

Å redusere med 1000 medarbeidere og å senke driftsnivået med 1 milliard slik Torgeir Reve hevder, må bare sees på som en dårlig hevn fordi han ikke klarte å gjøre jobben som styreformann.

For 10 år siden hadde NRK ca. 80% av 3- 6-åringenes seertid. I dag er dette nede i ca. 45%.

Når NRK1 sender Barne-TV, er imidlertid markedsandelen blant 3- 6-åringene mellom 90 og 99%. Det er først og fremst mangel på sendetid som er årsaken til at barna oppsøker andre kanaler.

De internasjonale barnekanalene har kommet til Norge, og det kommer flere de neste årene: Fox Kids, Cartoon Network, Disney og Nickelodeon. De sender fra morgen til kveld og er alltid til stede når barna ønsker å se noe. Vi kan risikere at disse kanalene blir barnas førstevalg bare på grunn av deres tilstedeværelse.

De har store arkiver, de har frikjøpt alle senderettigheter, så reprisene koster dem ingen ting. De har reklame rundt programmene, og inntekter fra dette og salget av kommersielle produkter går tilbake til eierne i utlandet.

Barneprogrammene i NRK har vært viktige for utviklingen av barnekulturen siden Prøysen, Egner og Anne-Cath. Vestly. De har vært generasjonssamlende og har vært med på å gi norske barn en felles referanseramme - de formidler musikk, språk, dramatikk og samfunnsinformasjon. De har vært med på å bygge norske barns identitet. Vår barne- og ungdomskultur er sårbar for den negative internasjonaliseringen, og vi trenger en nasjonalt forankret barnekultur.

I aldersgruppen 12- 15 har NRKs markedsandel sunket fra 50 til 19% på 10 år.

I 16- til 19-årsgruppen fra 45 til 16%.

I en digital fremtid burde NRK sannsynligvis ha 3 aldersmålrettete kanaler: en førskolekanal, en barnekanal og en ungdomskanal.

Hvis vi ikke har tilbudet tilgjengelig når barn og ungdom vil se, går de til andre kanaler.

Når de blir voksne, kommer de etter hvert tilbake til NRK.

Men finnes det finansieringsgrunnlag for dette?

Hvor mange kanaler er det marked for i Norge?

NRK planlegger 6 nye digitale TV-kanaler og flere nye radiokanaler.

NRK2 har en markedsandel på 2,8%. Nye kanaler vil ha store problemer med å få mange seere.

BBC planlegger 7 digitale TV-kanaler, hvorav 2 barnekanaler.

England har et befolkningsgrunnlag på ca. 60 millioner mennesker. M.a.o. ca. 8,5 mill. innbyggere pr. kanal.

6 ekstra TV-kanaler i Norge gir ca. 750000 pr. kanal - 1/10 av grunnlaget i England.

Digital distribusjon vil om noen år kunne gi viktige inntekter til NRK, men nysatsingen må ikke gå ut over basisdriften. NRK1, NRK2, P1, P2 og Petre vil være kjerneoppgavene også de neste 10 årene.

I Norge vil det neppe være mulig å oppnå en 100% digital dekning og utstyre alle seerne med mulighet for å ta imot digitale sendinger før om tidligst 10 år. Uansett vil hovedkanalene bestå i uoverskuelig fremtid, fordi de fleste ønsker å forholde seg til et fastlagt sendeskjema hvor de vet at Barne-TV kommer kl. 18.00, nyhetene 19.00 og underholdningsprogrammene i helgene kl. 20.00. Den digitale distribusjonen vil kunne gi publikum et tilbud om å se dette om igjen når de selv vil, gi et større tilfang av kanaler, video on demand og andre typer ekstratjenester.

Skal det norske folk være villige til å betale for NRK, må NRK levere noe annet enn de kommersielle kanaler, samtidig som NRK må ha stor oppslutning om sine sendinger.

Det beste vil være å gjøre grunnfinansieringen om til en indeksregulert bevilgning over statsbudsjettet, med mulighet for ekstrainntekter.

Det deles ut pressestøtte over statsbudsjettet, det bevilges midler til drift av film og teater, det er en god måte å finansiere de kulturelle aktiviteter samfunnet mener er nødvendig.

NRK står så sterkt i det norske samfunn at det vil være mulig å gjøre dette.

Den største fare den internasjonale fjernsynsverden står overfor er at det etableres så mange kanaler at inntektene, enten det er lisens eller reklame, spres slik at alle blir fattige, og at programinnholdet blir en evig repriserunddans.

Det koster å lage kvalitetsprogram i en liten nasjon.

Det koster å ha programmessig dekning fra hele landet, men Norge Rundt og Norge i dag er noen av de mest sette programmene.

Det koster å lage egenprodusert drama, enten det er for barn eller voksne, men det er noe av det viktigste vi kan gjøre som kulturnasjon.

NRK og eieren må snarest bli enige om kurs og finansiering før striden innad i NRK blir for ødeleggende for bedriften.