Støyen fra helvete

Intetsigende om overnaturlige fenomener.

Les alle filmanmeldelsene

FILM: Sorg og savn er sterke følelser som kan føre til depresjon og desperasjon, til vanvidd og besettelse. Og i den tilstanden er det mange som påstår at de mottar elektroniske budskap fra den andre siden.

Det fenomenet - Electronic Voice Phenomenon - er utgangspunktet for «White Noise», hvor de støyende meldingene fra det hinsidige også kommer i bildeform.

Michael Keaton gjør seg best i litt morsomme roller, og er ute på dypt vann det meste av tida som den dypt sørgende enkemannen Jonathan Rivers. Han er alt annet enn overbevisende, noen ganger ser han ut som om han helst ville vært i en annen film. Og flesteparten av de mange birollene som omgir ham, inngir heller ikke tillit som skuespillere. Verre er det at filmen aldri klarer å overtale oss til å tro at opplegget fungerer.

Rivers blir oppringt fra sin avdøde kones mobil midt på natta. Seinere kontaktes han av en mann som har EVP-skanning som sin livsoppgave, og dermed blir Jonathan overbevist om at dette er veien å gå også for ham. Med stua full av elektronikk begynner han å overvåke de mystiske signalene i håp om at Anna har noe å melde ham.

«White Noise» presenterer oss for en slags elektronisk spiritisme, hvor ouijabrettet er erstattet med blinkende og skurrende Sony-produkter med kanaltilbudet fra helvete. For selvsagt byr denne thrilleren på onde ånder som har ting de skulle ha sagt og gjort.

UTEN OVERSIKT: Jonathan Rivers (Michael Keaton) lurer på hva som er på TV i kveld. Deborah Kara Unger spiller Sarah Tate.