NARKOTIKA: Dagens straffesystem straffer for hardt og for mye, skriver Aksel Braanen Sterri.
NARKOTIKA: Dagens straffesystem straffer for hardt og for mye, skriver Aksel Braanen Sterri.Vis mer

Straff som fungerer

Mindre fengselsstraff og en mer liberal narkotikapolitikk må til for å få et straffesystem som ikke gjør mer skade enn gagn.

Kommentar

Fengslene våre er så fulle at vi sender fangene til Nederland, så familier ikke får besøkt sine kjære. På samme tid har ikke politiet ressurser til å avdekke verken overgrepssaker eller økonomisk kriminalitet.

Både fengslingen og ressursmangelen utgjør en massiv kostnad, både for samfunnet og den straffedømte. For et bedre straffesystem bør vi ta lærdom av den britiske filosofen Jeremy Bentham (1748-1832).

Den kjente moralfilosofen forsto at straff var et onde, og onder bør unngås så fremt det ikke forhindrer et større et. Det får følger for både hvordan vi straffer og hva som straffes.

Straffeutformingen skal være streng nok til å avskrekke, men ikke et gram mer. Er straffen strengere enn nødvendig påfører den et onde uten et oppveiende gode. Det kan vi ikke tillate.

Hans stringente moralske rammeverk fikk også konsekvenser for hva som bør straffes.

Så tidlig som i 1785 kritiserte Bentham forbudet mot homofili, mens Norge straffet «utuktig omgang» inntil 1972. Vår uro med tanke på hva andre gjør i senga, er ikke et stort nok onde til å legitimere straffesanksjoner, mente Bentham med rette.

Selv om straffesystemet vårt er blitt bedre siden 1700-tallet, straffer vi fortsatt for mye og for hardt.

I et innlegg i Natt&Dag argumenterer Sverre Olav Trovik, jusstudent og ansatt i rettshjelpstjenesten Juss-Buss, svært overbevisende for at vi har et uheldig og kontraproduktivt overforbruk av fengsel som straffemetode. Det har en pris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fengselsoppholdet gjør at den straffedømte tas ut av samfunnet, vekk fra jobben og familien, med den konsekvens at integreringen tilbake til samfunnet blir vanskeligere i ettertid. Fengsel har kanskje også gitt nye bekjentskaper, som gjør veien inn på en kriminell løpebane enklere.

Som et alternativ foreslår Trovik klokelig mer bruk av elektronisk fotlenke, en velkjent, men alt for lite brukt straffemetode. Den muliggjør at du kan leve et liv ute i samfunnet, om enn sterkt begrenset.

Det vil være billigere, mer skånsomt mot den som straffes og trolig fungere mer preventivt ved å hindre de mange negative følgene av et fengselsopphold. Det vil også bevare de positive relasjonene i jobb og familie som holder den straffedømte på den rene sti.

Alle kan ikke straffes slik. Noen er for farlige. Men som Trovik skriver:

«Norske fengsler er fylt opp av folk som sitter på korte dommer. 70 prosent av norske fanger soner en dom på under 3 måneder ... De sitter typisk inne for mindre alvorlig vinningskriminalitet, mindre narkotikaforbrytelser og fyllekjøring.»

Får vi disse over på fotlenke, vil det være en mer passende straff med flere heldige konsekvenser. Det er et forslag etter Benthams hjerte.

Vi kan ikke stoppe med det. Vi straffer heldigvis ikke lenger homofile, men vi fengsler fortsatt folk som benytter seg av, og omsetter, andre rusmidler enn alkohol. Og det til den store gullmedalje.

Rundt en tredel av alle innsatte i norske fengsler sitter på en narkotikadom, og de aller færreste av disse er de skumle bakmennene vi ser i tv-seriene. Fulle fengsler er et resultat av at vi har en av Europas strengeste narkotikalovgivninger.

Hadde politiet sluttet å løpe etter mennesker som søker alternative måter å ruse seg på ville vi sluppet å sende fanger ut av landet.

Vi ville også spart sårt tiltrengte politiressurser som i dag brukes på å jage lokalpolitikere fra MDG med 0,5 gram hasj og 40-år gamle damer på fleinsopptur.

At det er narkotika, og ikke grovt tyveri eller drap, vi bør unngå å straffe, skyldes at straff for rusbruk er i strid med Benthams prinsipp: Straffen er nemlig et mye større onde enn det onde den forsøker å få bukt med.

Brorparten av skaden som narkotika fører med seg er skapt av forbudet selv. Krig i fattige land, mafiavirksomhet, smugling, dårlige og dødelige stoffer og uheldige rusmiljøer er alle forbudsprodukter.

Når vi da legger til feilprioriterte politi- og fengselsressurser, fravær av skatteinntekter og ødelagte liv som følge av å bli kriminalisert, snakker vi om massive skader.

Det er sant at rusmidler i seg selv bærer en egen skaderisiko. Men i motsetning til alkohol og røyk er disse mye mindre skadelig for andre. De fleste ulovlige rusmidler er også mye mindre skadelig for brukerne.

Det er på høy tid at Bentham får sitt å si for norsk straffelovgivning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook