Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Historisk dom i Høyesterett

Straffbare ytringer

Dagbladet mener: Høyesterett har gitt oss et nyttig verktøy i kampen mot rasisme og ekstremisme.

GRENSER FOR HAT: En kvinne omtalte samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali for en «kakerlakk» og ble bøtelagt og dømt til betinget fengsel i Høyesterett. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
GRENSER FOR HAT: En kvinne omtalte samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali for en «kakerlakk» og ble bøtelagt og dømt til betinget fengsel i Høyesterett. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet . Vis mer
Meninger

Ytringsfriheten skal ha vide rammer når det gjelder religionskritikk, men det er ikke fritt fram i omtale av grupper og enkeltmennesker, slår Høyesterett fast i to dommer om hatefulle ytringer i sosiale medier. De to dommene begrunner noen viktige grenser for ytringer som kan sies å være del av en løpende politisk debatt. Høyesterett mener det er nyttig med en avklaring om hva som er gjeldende rett på et område hvor mange lever i den villfarelsen at de kan si hva som helst i ly av ytringsfriheten.

Begge sakene handlet om ytringer på Facebook, som er den desidert største plattformen i Norge, men som har en overvekt av godt voksne brukere. Det kan synes som villfarelsen er størst og terskelen lavest blant eldre brukere når det gjelder sjikane og hets, skal vi tro dommer i lavere rettsinstanser. Den ene saken gjaldt et innlegg fra en 71-årig kvinne mot den unge norsk-somaliske samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali. Kvinnen omtalte Ali som «en kakerlakk», et begrep som er best kjent fra folkemordet i Rwanda og Nazi-Tyskland. Høyesterett mener det skal være «relativ rommelig margin for smakløse ytringer», men siden den grove krenkelsen var rettet direkte mot Ali, kan ikke kvinnen gjemme seg bak ytringsfriheten.

Den andre dommen handlet om en ytring rettet mot muslimer generelt. En mann i 50-årene mente det er «bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv». Høyesterett understreker at normalt er selv ikke en kvalifisert krenkende ytring straffbar når den må anses som ledd i religionskritikk, men kan ikke se at det er tilfellet i denne sammenhengen. Ytringsfriheten er og må være vid når det gjelder kritikk av religion, politikk og kultur, men den verner ikke i samme grad hatefulle ytringer som er rettet mot enkeltpersoner og minoritetsgrupper.

Selv om sviende bøter kan virke avskrekkende, er det vel håpefullt å tro at dommene blir allment kjent og setter en ny standard for hvordan vi omtaler hverandre i sosiale medier før flere saker prøves for retten. Men dommene gir oss et nyttig verktøy i møte med rasisme og ekstremisme i den offentlige debatten, og de gir et kraftig og nødvendig signal om at storsamfunnet står opp for minoriteter i Norge. Høyesterett har på nøkternt og pedagogisk vis sagt at det er en klar grense for hatfremmende ytringer. Det er ikke til å ta feil av, heller ikke for politikere som beveger seg på grensen og støtter dem som trår over.