ULIKHET: Der straffeprosessloven har rundt 400 særskilte rettigheter og plikter fordi straff anses som et onde, har tvisteloven skarve ti bestemmelser i et eget kapittel 36 som gjelder særskilt tvangssaker, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ULIKHET: Der straffeprosessloven har rundt 400 særskilte rettigheter og plikter fordi straff anses som et onde, har tvisteloven skarve ti bestemmelser i et eget kapittel 36 som gjelder særskilt tvangssaker, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Barnevern

Strafferetten 400 – barnevernsretten 10

Fosterforeldre er likestilte med myndighetene på en måte biologiske foreldre, etter loven, absolutt ikke er. Dette svært så asymmetriske trekantforholdet er ikke til barnets beste, og spørsmålet er om systemet nær umuliggjør tilbakeføring.

Meninger

I Syrstad og Slettbøs innlegg om hvor nødvendig det er å gi uavhengig og god bistand til foreldre som har blitt fratatt sitt barn, skrives det nøkternt, nesten for nøkternt, om denne gruppen.

Det finnes et viktig argument i forlengelsen av det som påpekes: Etter norsk lov skal omsorgsovertakelser være midlertidige. Også når plassering antas å bli langvarig skal foreldre kunne settes i stand til å foreta en snuoperasjon. Dette illustrerer hvor stor betydning det omtalte tilbudet har.

Den støtten som gis i forsiktig monn til forlatte foreldre, kan ikke ses isolert fra hva som skjer på den andre kanten der barnet plasseres i fosterhjem. Fosterforeldre får frikjøp de første åra, og dernest mulighet for frikjøp, og hele veien rett til dekning av merutgifter og bistand. Forskjellen i ressursbruk er så markant at det oppstår et spørsmål om biologiske foreldre gis en reell mulighet til å kunne konkurrere med den posisjon fosterforeldre gis.

Den gravitasjonskraften som oppstår rundt fosterhjem kan på ingen måte undervurderes. Fokus rundt midler og tiltak som før var rundt biologiske foreldre, er nå flyttet over til fosterforeldrene. Sistnevnte har dessuten fordelen av å være «ønsket» på en helt annen måte enn biologiske foreldre, som gjennom hele tiltaksperioden opplevde vel så mye at de var et problem.

Fosterforeldre kan si opp avtalen med tre måneders varsel. De er likestilte med myndighetene på en måte biologiske foreldre, etter loven, absolutt ikke er. Dette svært så asymmetriske trekantforholdet er ikke til barnets beste, og spørsmålet er om systemet nær umuliggjør tilbakeføring. Som Syrstad og Slettbø skriver så trenger vi flere suksesshistorier. Det må også gjelde tilbakeføring, hvis ikke er påstanden om at det skal være lovens hovedregel både hul og grusom for alle.

Spør vi voksne «hva er verst, å bli satt i fengsel eller miste omsorgen for dine barn?», vil de fleste komme opp i både 2, 3 og kanskje mange flere år i fengsel før det kan vektes mot det å miste omsorgen for sine barn. Eller ekvivalenten; at du som barn skal ha et nytt sett med foreldre som du aldri har møtt før og at biologi er noen du bare skal ha kjennskap til.

Arrangerte familieforhold har etiske betenkeligheter som arrangerte ekteskap (de oppstår på liknende vis der avtale inngås med gode intensjoner og partene møtes for å bekrefte at avtalens realitet), og i tillegg den dimensjon at den ene parten alltid er et barn og ofte et lite barn.

For å kunne håndtere dette har barnevernet utviklet en institusjonspsykologi som i seg selv er vel og bra, men som i praksis blir opphøyd som et ideal som biologiske foreldre aldri kan konkurrere mot, fordi de per definisjon er biologiske foreldre og fordi etterlatte foreldre ikke gis nok støtte.

Det kan innvendes at vedtak om omsorgsovertakelse jo må ha mye for seg, men da er det viktig å være klar over at rettssikkerhetsgarantiene er underutviklet.

For å gjøre en rask sammenlikning: Der straffeprosessloven har rundt 400 særskilte rettigheter og plikter fordi straff anses som et onde, har tvisteloven skarve ti bestemmelser i et eget kapittel 36 som gjelder særskilt tvangssaker.

Domstolene er fra lovgiver gitt få verktøy, men det kan også være at domstolene bør styrke sin legitimitet ved på egen hånd å utvikle flere prosessuelle rettssikkerhetsgarantier.

Ett er sikkert, prøvingen av disse sakene bør gis en oppmerksomhet som samsvarer mer med en allmenn rettsoppfatning av at dette er nær det mest alvorlige myndighetene kan gjøre mot et menneske i Norge i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.