TRADISJONSBÆRER: Allen Toussaint i Kulturkirken Jakob lørdag kveld. 73-åringen viste hva New Orleans-musikkarven handler om.FOTO: TERJE MOSNES
TRADISJONSBÆRER: Allen Toussaint i Kulturkirken Jakob lørdag kveld. 73-åringen viste hva New Orleans-musikkarven handler om.FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Strålende Allen Toussaint

New Orleans-arven fra selve sjefsforvalteren.

Marsalis'ene, Dr. John og en  drøss andre New Orleans-notabiliteter til tross: Ingen oppsummerer den herjede byens jazz-blues-r&b-funk-arv bedre i én og samme person enn Allen Toussaint (73).

Medvirkning i tv-serien «Treme» har gitt Toussaint en viss ny berømmelse, men de få skjermsekundene er bare en parentes i hans biografi.

Som låtskriver, arrangør, plateprodusent og pianist/sanger i Professor Longhair-tradisjonen har han i over 50 år vært en nøkkelmann i amerikansk musikkbransje, og når Oslo Jazzfestival i går kunne presentere ham solo i noe som nærmest var en intimkonsert, var det i seg selv et scoop.

Det ble ikke mindre av at veteranen leverte så det forslo og vel så det.

Alene ved flygelet, kledd i en dress som knapt trengte lyssetting, startet Toussaint et pianoshow med så mye rullende, virvlende og rytmisk drivende spill at den som lukket øynene helt klart kunne se for seg både en kontrabassist i dypet av Steinway'ens store oktav og hjulbåter på Akerselva like utenfor.

Da han ristet på den verdige, grå gryteskrubben og begynte å synge «Party Goin' On» og fulgte opp med livsstruttende versjoner av «Yes We Can» og «Sneakin' Sally Through The Alley», var det klart at den berømte bakmannen også fylte rollen som frontfigur på virtuost vis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et potpourri med bl a Lee Dorsey-hit'ene «Working In A Coalmine» og «Holy Cow» og Ernie K-Doe's «Mother-In-Law» ga et gløtt ned i den digre sangkista som orkanen Katrina heldigvis ikke klarte å utslette da den tok med seg huset og studioet til Toussaint. Fra de seinere åra fikk vi en gripende versjon av «St. James Infirmary», bluesklassikeren som producer Joe Henry overtalte Toussaint til å spille inn på «The Bright Mississippi» (2009), hans hittil nyeste album.

Smeltedigel-aspektet ved det å være musiker i New Orleans ble også grundig demonstrert gjennom et langt potpourri der alt fra Tsjaikovskij til The Meters var representert.

Og neppe for ingenting avsluttet Toussaint hele kvelden med en enkel Gershwin-frase, som for å understreke Duke Ellingtons berømmelige ord om at det bare finnes to typer musikk, god og dårlig.

I halvannen time spilte, sang og fortalte Toussaint om stort og smått fra en utrolig karriere der alle fra The Rolling Stones og The Band til Elvis Costello og Brad Mehldau på en eller annen måte har vært innom. Med humor, sjarme og verdighet gjennomførte han en av de fineste solokonsertene jeg noensinne har overvært, og avsluttet på Mardi Gras-vis ved å overrekke fjærpynt og halskjede til et par lykkelige publikummere. Unødvendig å si at han er velkommen tilbake, når som helst.

OBS: LØRDAGENS festivalkonsert med Brian Blade & the Fellowship Band ble overrumplende underlagt totalt fotoforbud og blir derfor ikke anmeldt.

HANDS UP:  Hevede hender for Allen Toussaint under Oslo Jazzfestival. FOTO: TERJE MOSNES
HANDS UP: Hevede hender for Allen Toussaint under Oslo Jazzfestival. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer