Strålende engelsk hip-hop

Alt stemmer på dette engelske hiphopalbumet.

De som har fulgt engelsk hip hop siden åttitallet, vet at lillebrorkomplekset overfor amerikanske kolleger har vært mer enn hemmende for kreativiteten. England har aldri opplevd noen slags bølge av bra og egenprodusert hip hop; det har bare vært sporadiske utbrudd av unike engelske hiphopalbum. Sist det skjedde var med Roots Manuvas skranglete «Brand New Second Hand», og nå er det labelkollega Ty som leverer et strålende engelsk hiphopalbum.

For der amerikanerne i dag ofte er bare opptatt av å denge damer, drikke, røyke og «gettin' paid», er engelskmennene deres rake motsetning. Ty framstår som en - tenke seg! - helt vanlig mann som sliter med usikkerhet overfor damene og andre helt hverdagslige og lett gjenkjennelige problemer. Nesten sjokkerende i hiphopsammenheng, og ikke desto mindre briljant. Ellers er resten av rimene en nytelse å få med seg.

Se på dem som intelligente noveller som bakkes opp av døsige og varme beats. Dessuten sampler ikke Ty, han synger dem isteden.

1- 0 til England.