Strålende for altfor få

KONSERT: Å hente italienske Enrico Pieranunzi, en av jazzens fineste nålevende pianister, til Oslo for 45 minutters musisering, er et snodig påfunn. Like rart er det at Geir Lysne Ensemble, ett av Europas beste store jazzorkestre, også blir avspist med en delt konsert, og at kombinasjonen på toppen av det hele plasseres i Konserthuset, Oslo Jazzfestivals minst egnede lokale uansett hvilken jazzstilart som presenteres med mindre vi snakker om symfonisk jazz for 80 musikere eller mer.

Med storm

Nå tok heldigvis Pieranunzi sin tilmålte tid med fatning og den sørgelig skrint besatte salen med storm. Fra et nullpunkt improviserte han seg via litt boogie-woogie i venstrehanda inn i «My Funny Valentine», fortsatte med sin egen smellvakre «Song for An August Evening» og fullførte settet med standarder og egne komposisjoner. Lyrisk, klangrik, harmonisk spennende og virtuos når det krevdes leverte han en strålende prestasjon, trygt plassert i en moderne jazzpianotradisjon, men med sitt eget vannmerke på uttrykket.

Lei å knekke

Det 12 mann og én kvinne sterke Lysne-ensemblet framførte orkesterlederens «The Grieg Code», et timelangt verk bestilt av Grieg 07 og The International Grieg Society. Det ble uroppført ved Nattjazz i Bergen i vår og siden Lysne har skjult sporene av Grieg på grundig vis, er koden lei å knekke. Men folkemusikken låter iallfall klart med i deler av det komplekse verket, ikke minst i munnharpist Terje Isungsets innledende stemningssetting. Likevel er dette først og fremst et moderne jazzverk, ikke uten en teatral dimensjon, som i går ble formidlet med høy kollektiv presisjon og engasjerte soli fra bl a Tore Brunborg, Morten Halle og Eckhard Baur. Muligens ville det tjent på en enda strammere redigering, men like fullt framsto «The Grieg Code» som et stort tenkt, spenstig arrangert og vel gjennomført musikalsk løft.