BOK: Tegneserieskaperen Jason har utviklet seg til å bli en av Europas store seriekunstnere. Man kan vel nå snakke om en serietradisjon kalt jasonismen. Hans grep, taushet og melankoli i serieformat, er velkomment i en ellers støyende kunstform.
I sin nye bok, «Du går feil vei», siterer han litteraturhistorien slik han også gjorde i «Jernvognen» (samlet 2003), etter Stein Riverton. Nå står Mary Wollstonecraft Shelleys Frankenstein for tur. Eller rettere: filmversjonene fra trettitallet.
Egne veier
I undertittelen på Mary Shelleys romandebut fra 1818 henspilles det på den greske myteverdenens «trickster», Prometevs. Dette var en titan som gikk sine egne veier og utfordret gudenes roller. Han endte opp som en tragedie som seg hør og bør i mytenes verden. Men han var også en helt.
Dr. Frankenstein ville gjerne gå egne veier, han også. Han ville kort og godt bli Gud og skape liv, som så mange av datidas vitenskapsmenn. Dermed skapte han sitt monster. Og så fulgte tragedien.
Leser porno
Jason følger oppskriften til Shelley på finurlig vis. Han forteller flere sideløpende livsløp rekto/verso. Tro mot de tre viktigste personer i starten, Monsteret, Frankenstein og assistenten, gir han leseren raskt en innføring i skapelsesprosessen. Alt stumt, ingen dialog og korthogd strekføring.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
