Strålende kvartett

Hagen-kvartetten i nærkontakt med Beethoven og Bartsk.

Inntrykkene fra Hagen-kvartettens besøk under Bergensfestspillene tidligere i år har brent seg fast på den akustiske netthinna. Sjelden har noe ensemble til de grader maktet å skjære seg gjennom alt utenverk og rakt inn til kjernen i musikken.

På sin måte låter det like sterkt på cd. For eksempel i Beethoven, som Hagen-kvartetten har viet en av sine seineste utgivelser til, en komponist som lenge har stått på repertoaret for dette familieensemblet, der tre av medlemmene er søsken. Men det klinger ikke familiært av den grunn. Én av hemmelighetene ligger i tonedannelsen, som er så renskåret og presis i intonasjonen at den lyser av egen kraft. Musikerne for sin del bruker den til å dypetse musikkens strukturer.

Bedre utgangspunkt finnes knapt for å nærme seg Béla Bartsks seks strykekvartetter. De står som milepæler i det 20. århundres musikk, og som en åpen råk i et komponistunivers som i perioder truet med å fryse til.

Hagen-kvartetten gjør det samme her som i Beethoven, gløder den tette stemmeveven til den lyser med ny og uhørt kraft, blottlegger underteksten og intensiverer den rytmiske kraften bortenfor enhver vanlig musikalsk standard.

Resultatet er en innspilling som rykker musikken så tett inn på livet at den nesten ikke blir til å bære. En ny referanseinnspilling, med andre ord, av et av modernismens klassiske opus.

Ståle Wikshåland