Strålende lesning

For alle som elsker den store fortellingen, er den nærmeste framtid lys. Dette må da være en av årets aller beste bøker uansett sjanger.

BOK: Arild Stubhaugs bok om den svenske matematikeren og forretningsmannen Gøsta Mittag-Leffler er strålende bok, interessant og god fra første til siste side. Boka er en ekte krønike i den helt store stilen med stort og variert persongalleri som foregår over store deler av Europa, og den begynner spektakulært nok på Mena House Hotell utenfor Kairo.

Alle som nå er skuffet fordi de er ferdige med Ragde-trilogien, kan se livet lyst i møte og bli kjent med Gösta. Boka er velskrevet og velmodulert gjennom alle de 712 sidene. For alle som elsker den store fortellingen, er den nærmeste framtid lys. Her er det også noe nytt å lære på de fleste sidene. Boka er underholdende kunnskapsformidling.

Kildestyrt


Biografien er også et eksempel til etterfølgelse på hvordan biografien må være kildestyrt. Nå kan det være enkelte svake rester av kildestyring i dårlig forstand. Brev er en hovedkilde, og brev ble skrevet når man var på reise, det betyr at reisene kanskje får en for stor plass fordi det eksisterer brev fra dem. Sjenerende er dette ikke, men det ligger naturligvis en fare en skjevhet. Biografien må være en empirisk sjanger, av den grunn ikke nødvendig vis empiristisk eller positivistisk. Hva er Stubhaugs perspektiv, hva er hans grunnleggende holdning? Det virker som om den er at når han får forklart hvordan noe skjer har han også forklart hvorfor.

Lite matematikk?


Enkelte partier er kanskje litt gjentakende, og kunne kanskje av den grunn vært strammet inn. Det fins altså innvendinger alt fra de helt små (som til påstanden om at man ser sfinxsen fra Mena House Hotel, gjorde man det i 1900 Stubhaug?) til de større som at det er lovlig lite matematikk i denne boka. Det kunne ha vært mer av det, og også noe som hadde satt Mittag-Leffler inn i en litt større matematikkhistorisk sammenheng.

I 2005 kom det den glimrende Einstein-biografien av Jürgen Neffe på norsk, som klarte å forklare for ukyndige hva hans arbeider gikk ut på. Hva er det med de elliptiske funksjonene og kjeglesnittene, hvorfor blir funksjonen så viktige på et bestemt historisk tidspunkt.

Redd jula!


Her føler man seg kanskje litt snytt, men den følelsen går fort over av den lese- og læregleden boka skaper. Hvis noen er engstelig for at julenissen og Jesus skal svikte, er det bare å gå til anskaffelse av «Med viten og vilje». Jula vil ikke bare være reddet, den vil takket være Stubhaug bli en riktig høytid å se tilbake på og minnes, og så kan man fundere på om man ser sfinxsen fra Mena House Hotell.

Etter å ha lest dette mesterverket, må det være grunn til å spørre: Hvorfor i all verden blir ikke en slik bok nominert til Brageprisen?