Strålende Strømgrensk

Skal man tro Jo Strømgren, skrev han manuset til Pianisten på tre dager. Torshovteatret satte stykket opp på fem uker. De har ikke kastet bort tiden. Og det lykkes de stort med.

I utgangspunktet er historien enkel. Komponisten Walter Hölle (Espen Reboli Bjerke) er fanatisk dedikert til abstrakt komposisjon. Han har trukket seg tilbake til et ukjent slavisk land for å fullføre sitt verk «Kopfschmerzsonaten» - hodepinesonaten, etter at hans store kjærlighet og lovende elev forsvant etter å ha gått på en konsert med tyrkisk folkemusikk.

Hölle i helvete

Hölles privatdetektiv makter ikke å gjenfinne hans elskede, og Hölle lider allverdens kval mens han sliter med sitt verk - kompromissløs abstrakt musikk ubesudlet av emosjoner.

Bjerkes Hölle har en rystende fysisk depresjon og fortvilelse blandet med stivbeint tysk pompøsitet, nøyaktig like lattervekkende som alvorlig. Og så dukker leilighetens tidligere beboer opp - men kunnskap om hvor den elskede har vært. Og Hölle kan bare løftes ut av sin totale depresjon gjennom en solid dose av den romantiske musikk han både benekter og nekter seg.

Rundt dette kretser en slavisk husvert, glitrende spilt av Kåre Conradi, en seksuelt frustrert kone med trang til flasken i dramatisk tolkning av Kjersti Elvik, en medisinsk impotent nordmann, mirakuløst helbredet i Tyrkia (i sterk rolletolkning av Thorbjørn Harr - og en pianospillende nabodatter, spilt med varme og dyp tro på romantisk musikks legende kraft av Ågot Sendstad.

Sjelden energi

For Strømgrens tekst hadde aldri fungert så godt uten dette ensemblet. De kaster seg inn i leken med dypt og lett alvor, og skaper en sjelden energi på en scene. Strømgrens regi er ekspressiv, leken og kroppslig - og her kommer en burlesk og varm humor fram.

De første minuttene spilles på et slavisk språk skapt for anledningen, siden spilles stykket på norsk, tysk og slavisk - med oversettelse på kryss og tvers - her er rollene fanget i sine egne språk, ikke bare rent musikkideologisk.

Men går språkene på kryss og tvers, kommer meningen og følelsene klart fram. For det er helende kraft i folkelig musikk, for ikke å snakke om effekten av en mannshånd på et kvinnelår. Sett gjerne av tre dager til å skrive et stykke til, Jo Strømgren. Og sett det opp på Torshov.

KAMPEN OM FØLELSENE:</B> På Torshov spilles det på slavsk, tysk norsk - kvinnelår og klaver.