Strålende vaginamonolog

Sofistikert, ledig og morsom framføring av ni korte kvinnemonologer.

Omsider har Torshovteatret skaffet seg den suksessen teatret så sårt trenger. Monna Tandbergs framføring av amerikanske Eve Enslers monologer om kvinnens seksualitet er blitt et supert onewomanshow, frekt og morsomt, innsiktsfullt og selvutleverende, men først og fremst en befriende omgang med et tema mange har vanskelig for å snakke om: kvinnens vagina.

«Vaginamonologene» bygger på 200 intervjuer om underliv og seksualitet med kvinner fra sju til 70 år. Blant spørsmålene var også mer skjeve som: Hva ville vaginaen din si hvis den kunne snakke? Hva slags klær ville den tatt på seg?

Ut av intervjuundersøkelsene kom ni monologer og ni mellomspill med dokumentarisk bakgrunn. Beretningene er virkelighetsnære og aktuelle, en slags tilstandsbeskrivelse - en Hite-rapport - fra kvinner av i dag. Firkløveret Monna Tandberg, Toralv Maurstad (regi), Lisbeth Narud (scenografi) og Ole Christian Rønningen (lysdesign) har funnet en enkel og elegant barkrakk-setting på Torshov som gir teksten rom og form.

Kvinnens vagina kalles både «fitte» og «dåse», «høne» og «mus» - eller «puttelur» for den sakens skyld. Men ikke tro at «Vaginamonologene» er en drøy time med grisepreik. Under ligger et alvorlig tema: kvinnens rett til egen kropp, til eget kjønn og til språket som beskriver kjønnet. Språk er som kjent makt. Monologene er også en indirekte protest mot all vold mot kvinnekjønnet, fra omskjæring til voldtekter, så vel i krig som i fred.

I Monna Tandberg har hver av de ni kvinnene funnet en varm forsvarer. Høydepunktet blir en beskrivelse av en fødsel, der det viktigste understrekes: vaginaen som forløser av nytt liv. «Vaginamonologene» er kanskje først og fremst en kvinnegreie, men gir også mye til menn med åpent sinn, selv om romantikerne blant oss nok får knekt en illusjon eller to.