MINISTER: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Foto: NTB Scanpix
MINISTER: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Foto: NTB ScanpixVis mer

Strammere familieinnvandring sikrer ikke bedre integrering

Politikken må formes etter reelle effekter på samfunnet, ikke bare som en refleks av utviklingen i våre naboland.

Meninger

Hvilken effekt har strengere regler for familiegjenforening på integreringen? En ny rapport, laget av forskerne Jan Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning og Helga Eggebø ved Nordlandsforskning, har sett på dette. De finner at over hele Europa er det en trend at politikere bruker begrensning i familiegjenforening som argument for å bedre integreringen, samtidig som svært lite kan dokumentere effekten.

Det er ingen tvil om at strammere regler fører til at færre kommer.

Forskningen er altså ment å skulle adressere et politisk argument, for å se om det holder vann. Det er interessant også i Norge, hvor Stortinget gjennom flere runder har strammet til regelverket. Nå sist så mye at inntektskravet måtte justeres ned igjen fra 300.000 til 250.000, fordi en for høy grense ville diskvalifisere folk i helt vanlige yrker.

Vi nærmer oss altså en grense for hva som kan strammes til, likevel brukes argumentet ofte. Det er vel mer behagelig å si at man vil stramme inn for å styrke integreringen, enn å si at man bare vil ha færre - punktum finale.

En nyere amerikansk studie viser at det å leve adskilt fra familien har store helsemessige konsekvenser. I studien har forskerne testet effekten av 26 ulike former for traumer på flyktninger. Det var to typer som skilte seg ut: Å være adskilt fra familien, og å bli fysisk angrepet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En britisk studie viser at flyktningbarn som lever adskilt fra en av foreldrene, blir rammet av angst, uro og adferdsproblemer.

Asyl- og innvandringspolitikken må ha grenser, og vil alltid ha uheldige konsekvenser. Men i utformingen er det viktig å ha med i betraktning de store psykososiale kostnadene politikken påfører enkeltmennesker. Dette vil i sum også være en belastning for samfunnet, og dermed bidra negativt til integreringen.

DAGBLADETS VALGBOD: Trond Giske (Ap) og Sylvi Listheim (Frp) møttes til debatt om integrering og innvandring. Etterhvert deltar også Abid Raja fra Venstre, og det blir en het debatt. Vis mer

Rapporten påpeker at lavere andel familiegjenforening, gir tilsvarende høyere andel arbeidsinnvandrere i miksen av nye ankomster. Arbeidsinnvandere har høyere yrkesdeltakelse. En undersøkelse fra 2010 viser at inntektskrav også førte til litt økt yrkesdeltakelse. Samtidig vet vi at tilknytningen til arbeidslivet for flyktninger øker de første 7-8 årene, før den igjen faller. Det kan være at utdanning forsakes til fordel for inntektsgivende arbeid i yrker med mindre stabile framtidsutsikter. Den som blir hentet til landet av en som har oppfylt et inntektskrav, har også lavere sannsynlighet for å komme inn i yrkeslivet enn andre. Det blir et avhengighetsforhold.

Det lages også nå en ny undersøkelse som skal undersøke hvordan de nye inntektskravene påvirker yrkesdeltakelsen.

Slik ny kunnskap er viktig, slik at politikken formes etter reelle effekter på samfunnet - ikke bare som en refleks av utviklingen i våre naboland.