Stramt og presist

Forbilledlig historisk samtidsroman om Finlands-sult og brutte forfatterdrømmer.

BOK: Trond Davidsen brakdebuterte med «Triggerhappy»; en «fin de siècle»-roman om desillusjonerte unge Thea. Siden det har han skrevet to anstendige romaner om to like skakke skjebner.

Etter seks års pause kommer han med historien om den noen og førti år gamle drankeren Holger Hansen. En roman som viser at Davidsen fortjener en plass i det øvre sjikt av det litterære Norge.

Omstendelig

Historien om Holger Hansen begynner uhyre langsomt og «litterært». I første kapittel følge vi ham fra vekkerklokken ringer 7.05, til han går inn i sin lokale pub ca. kl. 8.45. Dette triste morgenritualet er skildret med en omstendelig ironisk vri; hvordan han banker skaftet av høvelen mot kanten av vasken når han barberer seg osv.

Vi får og en grundig skildring av Holger Hansens smertefulle egenbehandling av neglesopp.

Fødsler og sult

Åpningen «plasserer» boka – og vi tror vi vet hva som kommer. En delvis humoristisk og velskrevet roman-roman om noen dager i Holger Hansens stusslige liv. Men Davidsen er ingen opplagt forfatter. Tvert om søker han å bryte de litterære forventningene.

I neste kapittel går vi førti år tilbake i tid, og befinner oss så å si i skrevet på en fødende kvinne, som ligger alene på ei hytte i Vestfold. Før vi gjør et kvantesprang til Finland 1850-åra. Der sviktet sommeren og våren i seks år på rad. Finnene frøs og sultet – og mange av dem dro mot nordvest, der man «som det står skrevet, kan skjære gull med kniv.» Gullet, det var fisken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fyll og dop

Hvordan forklare et liv? Hva var årsaken til Holger Hansens alkoholisme og begredelige hverdagsliv? At Holger Hansens tvillingsøster døde under fødselen? At hans mulige tippoldemor fattig-Brita, ble solgt av samer som kjøpte opp sultne finnebarn for å selge dem til barnløse fiskefamilier i Finnmark?

Eller startet det ikke før Holger Hansen reiste til New York i 1980-åra, i håp om å gjøre seg en forfatterkarriere. Et opphold som endte med dop, prostituerte, fyll og ran.

Davidsen gir ikke noe svar i denne fortellingen, som like mye er en roman om hvordan lage en roman.

Davidsen nærmer seg Holger Hansen med et forteller-vi – og innlemmer dermed oss lesere. Blant annet sitter vi på yndlingspuben til Holger Hansen og vinker til bardamen.

Davidsen problematiserer også den historiske romans bastante fiktive sannheter. Han siterer historiske kilder i stedet for å dramatisere dem. Han kommer og med forbehold.

Etter at vi har fått en ytterst dramatisk fortelling om fattig–Brita, unndrar Davidsen seg med å si at dette bare muligens kunne vært Holger Hansens stammor.

De mange forbehold kunne oppfattes som litterært jålet og nokså gjenkjennelige. Men en stramhet og presisjon i Davidsen stil gjør at det oppleves som en autentisk fortelling, med et sugende driv som også gjør den til en underholdende og lettlest roman.