Strandet

Han er jurist fra Kristiansund. Han spiller i «The Beach».

HAN HAR BRUN frakk og brun genser. Han har bursdag, men vil ikke si det. Han sier «hallo». Han dumper ned i en sofa. Han vil ha kaffe med melk og sukker.

- ÅKEJ, LARS ARENTZ HANSEN. Det er én ting jeg og alle nordmenn i hele verden lurer på. Hvordan kom du, en fyr fra Nordmøre, med i «The Beach»?

- Vil du høre hele historien?

- Ja. Du får ikke lov til å hoppe over noe. Unntatt det som er veldig kjedelig.

- Greit. Nå skal du høre. Jeg kom til London i 1998 etter å ha vært fem år i Sør-Afrika, blant annet tre år på teaterhøyskolen i Cape Town. I London skaffet jeg meg en agent for reklamefilmer, og så overlevde jeg på å gjøre reklamefilmer. Jeg har reklamert for Pampers bleier og gjort ølklame i Wien sammen med en eller annen idiotisk dame fra Italia. Men jeg fikk meg en agent for spillefilmer, også. Så gikk det noen måneder og så kom «The Beach». De skulle ha massevis av internasjonale roller. Tyskere og svensker og alt mulig. Spillefilm-agenten min sendte avgårde en forespørsel om jeg kunne få lov til å prøvespille for en av svenskerollene.

- Og det fikk du?

- Ja. Jeg fikk møte ei dame som sa at jeg kunne få møte regissøren neste dag klokka 10. Jeg hadde jo ikke lest boka en gang, så jeg måtte sette meg på puben og drikke øl og skumme gjennom hele greia. Regissøren, Danny Boyle, viste seg å være en hyggelig type. Han lurte veldig på hva jeg kunne gjøre på ei strand i tre måneder. Det blir mye hanging out på et filmsett. Så jeg svarte at jeg kan sjonglere, jeg kan judo, jeg kan spille kort, backgammon og fotball. Jeg kan bokse, danse, gå på skøyter, lese, skrive og gå.

Nå ler Lars. Han ler som en ferjeskipper i Møre og Romsdal Fylkesbåtar. Plutselig, hardt og høylydt. Dessuten ligger han i sofaen. Han sitter ikke. Han ligger .

- Så fikk jeg altså prøvespille for en av svenskerollene. Men så spurte jeg om jeg kunne få lov til å prøvespille for rollen som Bugs. Det var greit. Jeg fikk 30 minutter til å øve inn noen replikker. Jeg prøvespilte mot Danny. Etterpå tok vi hverandre i hendende og jeg hadde en god følelse. Men så gikk det en tre-fire uker og så ringte agenten min og sa at it didn't work out . For svenskerollene, mener jeg. Så jeg tenkte at da får jeg vel bare gå rundt i London og sparke stein og drikke litt mer øl, da. Men så ringte agenten min litt seinere og sa at hun hadde en julegave til meg.

- En julegave?

- Ja, en skikkelig fin julegave. Hun sa at jeg hadde fått rollen som Bugs i «The Beach». Sånn var det jeg fikk den rollen. Det var ikke noe fiksfakseri. Det var faktisk hardt arbeid. Jeg vet at det er veldig populært å tro at du må ligge med en eller annen regissør for å få en rolle, men hvis man gjør det, så får man ingen rolle.

- Det var med andre ord bra at du ikke lå med Danny Boyle?

- Ja, for han er i tillegg like heteroseksuell som meg. Så det hadde blitt en dårlig kombinasjon.

LARS ARENTZ HANSEN er, tro det eller ei, jurist. Han fullførte jusstudiet ved Universitetet i Oslo på fire og et halvt år. Og jobbet som kelner på Aker Brygge ved siden av.

- Men du ble aldri advokat?

- Nei. Jeg syntes jussen var kjedelig. Det eneste faget jeg likte, var strafferett. Men jeg hadde aldri hatt nerver til å være straffeadvokat. Tenkt å sitte der og høre på Kjell fra Steinkjer som har stukket faren sin med kniv 120 ganger etter 14 års misbruk. Det hadde aldri gått bra. Derfor tenkte jeg «nå eller aldri» og dro til Sør-Afrika for å bli skuespiller, i steden. Det har jo gått bra så langt, for å si det sånn.

- Har du fått flere filmtilbud etter «The Beach»?

- Jeg skal en liten tur over til Los Angeles nå i mars. Jeg har fått en agent der borte. Men du vet disse amerikanerne. Jeg vet ikke om jeg kan stole på dem: Hello, Lars, you were great in «The Beach», I can't wait to see you, Lars . Man må ta dem med seks klyper salt.

- Hva med norsk film?

- Jeg har lyst til å spille i norsk film, jeg.

- Liker du norsk film?

- Noen. Jeg liker «Budbringeren», «Insomnia» og «Telegrafisten».

- Og?

Nå vrir Lars Arentz Hansen seg i sofaen. Han sier at det er nok gode norske skuespillere og nok gode norske regissører til å lage gode norske filmer. Derfor lurer han på hvorfor det ikke skjer så ofte.

- Har du en teori?

- Jeg lurer på om det kan ha noe å gjøre med dvelingen over norsk natur. Det er jo en Geirangerfjord i hver eneste norske film. Det blir litt kjedelig i lengden, altså.

I «THE BEACH» SPILLER Lars en usympatisk snekker som ikke har noe til overs for Leonardo DiCaprios rollefigur. På et punkt går det så langt at Lars går til angrep på Leos edlere deler. På film, altså.

- Hva synes du om din egen innsats?

- Nei, det er klin umulig å si.

- Hva synes du om filmen?

- Den har blitt god. Jeg har innvendinger mot den. Men den ble bedre enn jeg trodde. Etter at jeg så den amerikanske markedsføringen, forestilte jeg meg alt mulig. Jeg trodde at faen, nå blir det «Den blå lagunen» igjen. Det blir jo veldig mye om Leo og lite om de andre. Det er kanskje det verste med denne filmen. At den ikke er helt tro mot boka. De har tatt bort mye av den dystre uvissheten i hippiekolonien til fordel for fokuseringen på Leos rolle. Jeg har blitt klipt bort mye, jeg. Men det er ikke derfor filmen har blitt som den har blitt.

- Fikk du godt betalt?

- Jeg fikk jævlig dårlig betalt. I hvert fall mindre enn hva jeg og alle andre trodde. Jeg snakka med Leo om det der. Det er helt vanlig, altså. Du får ikke godt betalt hvis du ikke har et kjent navn. Jeg må kvalifisere meg først. Så jeg forlanger ikke millioner. Ikke ennå.

FLAKS: - Jeg trodde på flaks til jeg var 26 år. Da begynte jeg på teaterhøyskolen, sier Lars Arentz Hansen, skuespilleren som er med noen minutter i «The Beach».