Strandlektyre

MUSIKKBLADER: Det er sol og sommer, og lange dager på stranda fordrer godt lesestoff. Men hva? Selv om utvalget i kioskhyllene blir stadig større, betyr det ikke automatisk at man har mer snacks å velge i. Det er faktisk vanskelig å oppdrive tilfredsstillende musikklektyre i bladform om dagen. For med unntak av spesialiserte sjangerblader, kan det virke som de store enten sliter med å holde på formen, eller finne den.

LA OSS SE PÅ ståa her hjemme først. All honnør til initiativet om et norsk magasin - og jeg vet, det er vanskelig - men det er nærmest smertefullt å se hvordan Mute strever for å få det til. Med rotete design, utsettelser og en tendens til å gjenta seg selv litt for ofte, er de ikke i nærheten av hva våre naboer har klart med Sonic og Soundvenue. De fokuserer imidlertid begge som seg hør og bør på sine nasjonale scener, og blir derfor ikke like spennende for oss.

NME, TIDLIGERE en bastion i britisk musikkpresse, har for lengst mistet posisjonen ved å jage ukritisk etter den neste store hypen. Nå om dagen hopper de på - og av - nye band fortere enn man rekker å si «større enn Beatles!». Og dermed er man over på retronissene i Mojo. Riktignok har de aktuelle Thom Yorke og Radiohead som toppsak denne måneden, men hvis de setter Led Zeppelin, The Clash eller nettopp The Beatles på omslaget én gang til, sverger jeg at jeg aldri mer kjøper bladet.

LIVSSTILSBLADENE skriver om musikk, men da gjerne mest om artistens privatliv eller klesskap, og anmeldelsene går sjelden over mer enn én side. The Fader er et toneangivende amerikansk musikkmagasin som inkluderer livsstil, men koster skjorta på Narvesen. Stress tar bare halvparten og blir fort utsolgt. Løsningen er å bestille The Believer fra utlandet. Det reklamefrie bladet inneholder i tillegg til musikkstoff også grundige artikler om litteratur og film, ført i pennen av størrelser som Dave Eggers, Nick Hornby og Greil Marcus. Resultatet er mange timers underholdning og ettertanke. Kan noen ta det inn i Norge? Tronsmo, hører dere?