Strategi for bedre skole

I MANGE ÅR

har lærerne og lærerorganisasjonene kjempet for å få staten og kommunesektoren til å ta større ansvar for skolen og ta fatt i de problemene som finnes der. Vi har argumentert ved å påvise mangler og svakheter, for å legge press på myndighetene. Nå ønsker vi å endre strategi.

Utdanningsforbundet ønsker å utvikle skolen til det vi har valgt å kalle den mangfoldige fellesskapsskolen. Med det mener vi en skole som kan ta opp i seg sosiale, kulturelle og etniske forskjeller og møte alle elevene med respekt, høye ambisjoner og god undervisning. Kvalitetene i fellesskapsskolen skal gi retning til omstillings- og forbedringsarbeidet. Den skolen vi vil ha, skal ikke være gårsdagens skole. Dermed ønsker vi ikke bare å utfordre myndighetene, vi ønsker også å utfordre oss selv og hver enkelt lærer.

Vi tror ikke at de tiltakene regjeringen har satt i verk, er det som skal til for å gjøre skolen bedre. Såkalt fritt valg av skole fører til friere valg for noen få og dårligere muligheter for mange. Konkurranse mellom skoler, klasser og elever om testresultater og plassering på rangeringslister inspirerer knapt til økt innsats for de elevene som ikke kan oppnå annet enn «middelmådige» plasseringer, for å bruke et begrep som politikere og medier ofte bruker om den norske skolen. Erfaring fra andre land viser med stadig større tyngde at slike markedsorienterte tiltak ikke fører til forbedringer av opplæringstilbudene til flertallet av elever.

MANGFOLDET FÅR IKKE

gode vilkår i et skolesystem der hver enkelt skole kan bli preget av interessene til enkeltgrupper. Retten til fritt skolevalg i videregående opplæring i Oslo er for eksempel ferd med å føre til en segregering i skolen som det til nå har vært et politisk mål å unngå.

Mangfoldet i samfunnet kommer til uttrykk når elever med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og interesser møter hverandre og kan lære sammen og av hverandre. Forskning fra mange land bekrefter at det gir effektiv læring.

Det er vanskelig å skape forståelse og respekt for andre uten å vite hvem de er og hva de står for. Det gjelder uavhengig av hvilken gruppe en selv tilhører. Det er knapt mulig å tenke seg utvikling av et demokratisk samfunn, enten det gjelder lokalsamfunnet eller det nasjonale nivået, uten at det finnes møteplasser der fellesskapet kan bli utviklet.

Skolen må derfor styres av demokratisk valgte, politiske organer og ikke av markedet.

UTDANNINGSFORBUNDET

vil derfor arbeide for utvikling av den gode mangfoldige fellesskapsskolen. Vi stiller tre grunnleggende krav til den skolen vi vil ha, og dermed til oss selv og hver enkelt lærer:

1. Vi skal ha høye og tydelige faglige ambisjoner for alle elevene. Skolene og lærerne må ta større faglig ansvar, og det må stilles strenge krav til faglig og pedagogisk kompetanse hos lærere og skoleledere. Det trengs allsidig og systematisk vurdering som kan fremme læring hos alle elevene, og som kan medvirke til å gjøre alle skoler bedre.

2. Vi skal ha en skole der det er rom og rettferdighet for alle. Framfor alt betyr det at opplæringen må engasjere alle elevene, og at alle elevene må møte krav som de må strekke seg etter og kan oppleve glede ved å mestre. Skolens innhold og aktiviteter må være allsidige og varierte nok til å kunne omfatte alle.

3. Vi skal ha en skole som er preget av samspill mellom elevene, lærerne, foreldrene, næringslivet og samfunnet. Skolen skal vise at den verdsetter mangfold og sørge for at elevene lærer både selvstendighet og samarbeid. Samarbeidet mellom hjem og skole skal styrke læringsarbeidet. På samme måten skal samarbeid mellom skolen og næringslivet bidra til å gi elevene relevant kompetanse.

Foreldre som har barn i skolen eller som har barn som snart skal begynne på skolen, skal vite at lærerne har ambisjoner på vegne av elevene, og at vi har evne og vilje til å gjøre de endringene som skal til for å forbedre skolen. Vi er trygge på at fellesskapsskolen gir det beste grunnlaget å bygge et skolesystem på. Her er vi enige med folk flest, som er ganske fornøyd med den skoleformen vi har. På en opinionsundersøkelse tidligere i høst svarte det store flertallet, 87 prosent, at det er svært viktig eller ganske viktig at barn fra alle samfunnslag går i samme skole.

Vi vet at lærerne har det engasjementet og den motivasjonen som trengs for å arbeide med de endringene som skal til for å gjøre skolen bedre. Ikke minst gjennom forsøk og utviklingsarbeid de senere årene har lærerne vist at de har både evne og vilje til omstilling.

Den endrede strategien betyr ikke at Utdanningsforbundet vil slutte med å si ifra om feil eller mangler i skolen. Men slike budskap skal ikke stå alene. Vi skal samtidig få fram de gode kvalitetene vi vil bygge videre på og den innsatsen lærerne viser.

VI ØNSKER MED DETTE

å skape en debatt, og gi folk flest innsikt i hva kampen for fellesskapsskolen innebærer. Det viktigste er den langvarige innsatsen hver og en kan gjøre, på sin plass. Det er her vi har de største utfordringene. Vi vet at skolen ikke lar seg endre ved hjelp av enkle grep, raske reformer eller kortvarige tiltak. Eller av kampanjer. Det trengs varig, systematisk og solid faglig fundert arbeid for å gjøre skolen bedre. Det arbeidet er krevende og slitsomt, men også gledesskapende. Lærerne ønsker å drive arbeidet sitt på den måten.

- Elevene kan ikke utvikle seg som selvstendige og skapende mennesker uten det slitsomme arbeidet med å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, påpeker skoleforsker ved NTNU Alfred Oftedal Telhaug på

kronikkplass i Aftenposten 25. oktober. Han skriver: «Skolen må ikke forstås som en butikk som betjener brukere på basis av deres egeninteresse. Den må møte elevene med mål og innhold som er klart formulert av fellesskapet og forene dem med progressivismens indiviudualiseringskrav». Vi deler Telhaugs syn.

Hovedutfordringen for lærerne er å sørge for at praksis i skolen er god, slik at alle elevene lærer og utvikler seg. Det gjør vi blant annet ved å vise elevene gleden ved å lære, ved at de får erfare at innsats og hardt arbeid kan gi mer interessante resultater enn en poengsum på en resultatliste. I den mangfoldige fellesskapsskolen skal alle elevene ha rett til å lære og mulighet til å utvikle et positivt selvbilde. En skole for alle er best for alle.